[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Et annet dukkehjem: Norvald (Tobias Santelmann) og doktor Rank (Nils Johnson)

01 Et annet dukkehjem: Norvald (Tobias Santelmann) og doktor Rank (Nils Johnson)

Foto Ola Røe

02 Et annet dukkehjem: Norvald (Tobias Santelmann) som napolitansk fiskerpike

02 Et annet dukkehjem: Norvald (Tobias Santelmann) som napolitansk fiskerpike

Foto Ola Røe

03 Et dukkehjem: Norvald (Tobias Santelmann) og Kristine Linde (Kjersti Sandal)

03 Et dukkehjem: Norvald (Tobias Santelmann) og Kristine Linde (Kjersti Sandal)

Foto Ola Røe

Når lerkefuglen blir mann

IdaLou Larsen

Oppdatert torsdag, den 24. april, 2008.

Tyra Tønnessen endrer ikke stort på sitt regikonsept i Dukkehjemmets to versjoner. Men når Nora blir mann, får det store konsekvenser.

I Et annet dukkehjem, lar Tyra Tønnessen Nora og Torvald bytte roller: Norvald er hjemmeværende med ansvar for hus og barn, mens hans myndige kone Tora gjør seg klar til å tiltre som Aksjebankens nye direktør.
  Overført til Norge anno 2008 ble Nora-skikkelsen i den streite versjonen svært usannsynlig. Like usannsynlig, og vel så det, blir Nora når hun skifter kjønn. Tyra Tønnessen holder seg strengt til sin moderniserte Ibsentekst, og dermed er Norvald både lerkefugl og ekorn, samtidig som han lurer seg til forbudte makroner. Den komiske effekten uteblir ikke, og publikum ler hjertelig av denne parodien på en mann. De gamle kjønnsrollene er seiglivete, og vi reagerer med spontan vantro når en mann blir behandlet som et uansvarlig barn, mens vi stort sett godtar at Torvald gjør det samme overfor Nora.
    Dermed har Tyra Tønnessen elegant skåret ett poeng. Men hun må opplagt ha hatt andre, mer tungtveiende grunner til å snu opp ned på stykkets sentrale tema. Hun har uttalt at fordi Et dukkehjem lenge har fungert «som et viktig redskap for kvinnefrigjøringen», er det «spesielt interessant å bruke nettopp dette stykket til å gjøre opp status for kjønnsrollene i 2008». Hun legger til at hun i den sammenheng hadde lurt på om det fremdeles finnes familier der «kvinnens hovedoppgave er å være deilig og gjøre hverdagen lysere for mannen sin», men at hun og staben «hadde støtt på den omvendte rollefordelingen med en yrkesaktiv kvinne og en hjemmeværende barnefar». Det er riktig, men det er ikke ensbetydende med at kvinnene har overtatt de maskuline verdier som kjennetegnet den viktorianske mannsrollen. Uansett kjønn velger ingen i dag å være hjemmeværende på livstid. Dessuten regnes i hovedsak mann og kvinne som likeverdige, uavhengig av arbeidsfordelingen, kanskje spesielt dersom den hjemmeværende er av hankjønn.
 I begge sine versjoner benytter Tyra Tønnessen seg av nesten nøyaktig de samme regigrepene. Det fysisk ekspressive spillet videreføres fra det ene Dukkehjemmet til det Annet, men blir enda voldsommere når Norvald er mann. Gjensynsgleden mellom venninnene Nora og Kristin Linde ga seg for eksempel utslag i mange varme og hjertelige klemmer, men Norvald nøyer seg ikke med det, han herser så voldsomt med fru Linde at det blir parodisk. Når hans barndomsvenninne ikke reagerer, er det kanskje fordi hun kjenner ham, og vet at han ikke har erotiske hensikter med leken.
  Scenen der Nora viste dr. Rank sine «kjødfarvede silkestrømper», var uvanlig erotisk åpen, igjen som en forløper til scenen som i Et annet dukkehjem utspiller seg mellom Norvald og doktor Rank. Fram fra buksesmekken trekker Norvald her frem «en kjødfarvet silkestrømpe», til forveksling lik et slapt kjønnsorgan. Ingen tvil om at Norvald er helt klar over at Rank i denne versjonen av stykket er homofil av legning. Her gir også Norvald inntrykk av å la seg opphisse av den tvetydige kjønnsleken.
 Allerede i sitt opprinnelige Dukkehjem lot Tyra Tønnessen doktor Rank i siste akt opptre i aftenkjole og sjokkere Torvald med sin flørtende holdning. Men her var det Nora han tente på seksuelt, og den sensuelle avskjedsdansen mellom Nora og ham var både foruroligende og fascinerende. I denne versjonen er det ingen overraskelse at doktor Rank kommer i aftenkjole. Men fordi en henrykt Tora har bestemt at Norvald skal kle seg ut, ikke som fisker, men som napolitansk fiskerpike, får dansen mellom de to kjolekledde mennene en umiddelbar komisk effekt, samtidig som den åpent signaliserer den feminine Norvalds ambivalente seksuelle legning. Når han til slutt forlater dukkehjemmet, forsvinner han ikke i kulissene slik Nora gjorde. Scenen åpner seg, og han går ut i den iskalde Tromsønatten. For å finne sin sanne seksuelle identitet? Det er det iallfall nærliggende å tro.
   Marte Germaine Christensen forandrer seg imponerende fra lerkefugl til overbærende, ærgjerrig yrkeskvinne, mens Tobias Santelmann fremdeles er utydelig som hennes mann. I denne versjonen stemmer det imidlertid med skikkelsen han skal fremstille. Med bravur gjennomfører doktor Rank (Nils Johnson), Kristin Linde (Kjersti Sandal) og Krogstad (Per Kjerstad) identiske og gode rolletolkninger i høyst ulike miljøer.
 Tyra Tønnessen har altså villet «gjøre opp status for kjønnsrollene i 2008». Skal vi tro hennes annet dukkehjem, er mannen, etter å ha oppgitt sin hevdvunne herskerrolle, blitt et feminint vesen uten egentlig identitet, mens kvinnen har overtatt patriarkens autoritære og følelseskalde verdier. En nedslående konklusjon på snart 40 års kvinnekamp. Men Tyra Tønnessens prosjekt bør nok ikke tas så bokstavelig. Hun har først og fremst villet lage utfordrende teater. Snudd på hodet er nok ikke den ibsenske virkeligheten like godt teater som originalversjonen. Til gjengjeld er den både utfordrende og tankevekkende.

Hålogaland Teater, Scene Vest:
Et annet dukkehjem
Av Henrik Ibsen, omarbeidet av Tyra Tønnessen
Regi og scenografi: Tyra Tønnessen
Kostymedesign: Eldbjørg H. Hanssen
Med Marte Germaine Christensen, Tobias Santelmann, Kjersti Sandal, Per Kjerstad og Nils Johnson

Denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen tirsdag 22. april