Siste kritikker:

01 Under åpen himmel: Bjørn Skagestadog Tom Remlov

01 Under åpen himmel: Bjørn Skagestadog Tom Remlov

Foto Gisle Bjørneby

02 Under åpen himmel: Bjørn Skagestad og Kai Remlov

02 Under åpen himmel: Bjørn Skagestad og Kai Remlov

Foto Gisle Bjørneby

03 Under åpen himmel: Bjørn Skagestad og Kai Remlov

03 Under åpen himmel: Bjørn Skagestad og Kai Remlov

Foto Gisle Bjørneby

Drømmen om Frihetens land

IdaLou Larsen

Oppdatert mandag, den 3. mars, 2008.

Dramatisk har Under åpen himmel sine svakheter. Men stykket er høyaktuelt i dagens politiske debatt.  

Åpningsscenene i Under åpen himmel er tydeligvis Beckett-inspirerte. Men så forandres perspektivet til en politisk allegori, en galgenhumoristisk satire over Frihetens Land som viser seg å være et like umenneskelig samfunn som diktaturene stykkets Al og Angel har flyktet fra.
  Dramatiker Steve Tesich ble født i 1942 i et krigsherjet Jugoslavia. Hans far, som var motstander av Tito-regimet, søkte tilflukt i USA, og 12 år gammel kom Steve Tesich til sitt nye fedreland. Han ble forfatter, og begynte sin karriere som dramatiker. I USA ble han mest kjent for sine filmmanus. Han fikk Oscar for det første, Breaking away fra 1979, og skrev også filmversjonen av John Irvings Garps bok. Mot slutten av sitt liv vendte han tilbake til teatret. Under åpen himmel skrev han i 1992, fire år før han 53 år gammel døde av hjertesvikt.
   Mens Breaking away var en idyllisk skildring av en amerikansk småby, var Under åpen himmel 13 år senere en flengende kritikk av det amerikanske samfunn, et rasende uttrykk for hans skuffelse over landet han hadde trodd på. Ifølge søsteren reagerte han voldsomt på dreiningen i USAs utenrikspolitikk rundt 90-tallet.
  Under åpen himmel er et mørkt og dypt pessimistisk stykke, og denne pessimismen grunner i Tesichs egen bitre skuffelse over at menneskelig frihet er umulig, også i Frihetens land. Stykket har to likeverdige hovedpersoner, den intellektuelle Al, og Angel, en udannet mann av folket. De befinner seg i et samfunn i oppløsning: borgerkrigen herjer, voldtekt og overfall er dagligdags, et fotballstadion er blitt en massegrav, kirker og museer er bombet og plyndret. Rent tilfeldig kommer Al i kontakt med Angel, og redder ham ut av en livstruende situasjon. Til gjengjeld forlanger han - og her minnes vi naturligvis Beckett og Godot -  at Angel skal trekke den tunge kjerra hans. Med denne kjerren vandrer de mot Frihetens land, og i den stuer Al kunstverkene han stjeler fra kirker og museer: Bedre utgangspunkt enn kunst og kultur finnes ikke for å vinne innpass i Frihetens land, mener han, og går inn for å innpode sin nye kamerat den borgerlige dannelsens grunnkunnskaper.
  Dramatisk er denne «opplærings»sekvensen svært stillestående. Den utgjør første del av stykket, og i siste scenen er Al og Angel nådd fram til grensen. Det forjettede land er innen rekkevidde. Men før de kommer så langt, blir de tatt til fange av styresmaktene som nettopp har vunnet borgerkrigen. Annen akt begynner med at de henger i hver sin galge. De risikerer dødsstraff, men Al forhandler seg fram til en løsning: De skal få beholde livet dersom de dreper den cellospillende Jesus Kristus. Etter et handlingsmettet mellomspill, slutter stykket med en rekke galgenhumoristiske og skarpskodde dialoger mellom Al og Angel. I likhet med hine dagers røvere henger de nå på hvert sitt kors. De er endelig kommet til Frihetens land, men ikke frivillig slik de drømte om. Deres fedreland er blitt erobret av hærstyrker fra Frihetens land som jo kjemper mot borgerkrig, diktatur og tvungen avkristning.
  I denne delen får stykket dramatisk kraft og spenning, og Steve Tesichs funderinger over menneskelivets sørgelige vilkår, over religionens umulige krav og krigen og hatets uunngåelighet blir overraskende nok til vittige og relevante kommentarer både til høyaktuelle begivenheter i vår tid som debattene om islam og krigen i Afghanistan, og til de evige spørsmålene som vi aldri blir ferdige, som menneskets frihet, kunstens betydning og meningen med livet.
 Under åpen himmel har store kvaliteter, men den er også en forvirrende tekst der Steve Tesich, kanskje fordi han var drevet av en voldsom vrede, ikke helt klarte å bygge en sammenhengende dramatisk struktur. Han kretser om svært mange temaer som han ikke griper skikkelig tak i, ett eksempel er episoden med den voldtatte småjenta, og hans skildring av utviklingen av det sterke vennskapet mellom Angel og Al er dårlig integrert i den politisk/filosofiske fabelen. Men samspillet mellom Bjørn Skagestad (Angel) og Kai Remlov (Al) er fascinerende og utfyllende: hvert eneste blikk, hver eneste lille bevegelse forteller om tanker og følelser som teksten aldri direkte gir uttrykk for.
Det er vanskelig å si om regissør Ragnar Lyth med en mer lydhør og dempet replikkinstruksjon kunne gitt større indre spenst til de lange dialogene i første del. Feilen kan opplagt ligge i teksten, men en del voldsomme stemmeutbrudd virker overflødige. Henrik Lyths scenografi er til dels meget effektiv, men enkelte av videoprojeksjonene blir så voldsomme at de mister sin kraft på svært publikumsnære Amfiscenen.
 Uansett svakheter er Under åpen himmel  en aktuell og interessant tekst i dagens politiske debatt.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 3. mars

Nationaltheatret, Amfiscenen
Under åpen himmel
Av  Steve Tesich
Oversatt av Kjell Askildsen
Av  Steve Tesich
Regi: Ragnar Lyth
Scenografi/kostymer: Harald Lyth
Lysdesign: Marianne Thallaug Wedset
Projeksjoner: Klaus Kottman