[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Vinterdvale: Mor (Valborg Frøysnes), Jaap (Hilde Marie Farstad Bergersen) og Far (Håkon Moe)

01 Vinterdvale: Mor (Valborg Frøysnes), Jaap (Hilde Marie Farstad Bergersen) og Far (Håkon Moe)

Fotograf ikke oppgitt

02 Vinterdvale: I forgrunnen Jaap, i bakgrunnen mor og far

02 Vinterdvale: I forgrunnen Jaap, i bakgrunnen mor og far

03 Vinterdvale: Jaap (Hilde Marie Farstad Bergersen) møter den mystiske jenta i speilet (Valborg Frøysnes)

03 Vinterdvale: Jaap (Hilde Marie Farstad Bergersen) møter den mystiske jenta i speilet (Valborg Frøysnes)

04 Vinterdvale: Jaap (Hilde Marie Farstad Bergersen)

04 Vinterdvale: Jaap (Hilde Marie Farstad Bergersen)

Endelig - annerledes barneteater!

IdaLou Larsen

Oppdatert mandag, den 3. mars, 2008.

Vinterdvale er noe så sjeldent på norsk institusjonsteater som en original, morsom og kunstnerisk interessant oppsetning for barn.

I disse dager, og fram til 6. mai, turnerer Teatret Vårt i fylket med forestillingen Vinterdvale som i regi av «Kultursekken» vises for elever fra 5. til 7. trinn i grunnskolen. Før det ble oppsetningen spilt tre ganger som åpen forestilling i Molde, og iallfall dagen etter premieren strømmet publikum til. Det var fortjent, Vinterdvale er en av de morsomste, mest originale og kunstnerisk interessante forestillinger for barn som jeg har sett på meget lenge, faktisk siden jeg for flere år tilbake var så heldig å stifte bekjentskap med kanadisk barneteater.
  Norske institusjonsteatre er forpliktet til å spille for barn, og de overholder forpliktelsen, men satser altfor ofte på det trygge og velkjente. Norske dramatikere har heller  ikke vært særlig opptatt av de yngre, en målrettet satsing på originale kvalitetsforestillinger for barn fra institusjonenes side krever derfor at teatersjefene og/eller dramaturgene følger med i det som skjer på barneteaterfronten utenfor landets grenser. Carl Morten Amundsen som sammen med Teatret Vårt har deltatt i det europeiske ungdomsteaterprosjektet Magic Net, har sikkert slik hatt mulighet til å skaffe seg både nyttig kunnskap og gode kontakter.
  Det er iallfall et faktum at Vinterdvale markerer noe annerledes i det etablerte institusjonsmiljøets barnesatsing. Nederlandske Heleen Verburg er en anerkjent dramatiker i sitt hjemland, og hun er mye spilt både i Europa og i Canada. Det som gjør henne så interessant som barnedramatiker er at hun er i stand til å uttrykke noe som er viktig og vesentlig for de hun henvender seg til, uten noensinne å bli overtydelig eller pinlig nærgående.
  Både i Vinterdvale fra 1988, og Faren og egget fra 1996, er hun opptatt av kjernefamilien, far, mor og barn. I moderne eventyrstil, milevis fra vår utbredte sosialrealisme, tar hun opp allmenne problemstillinger. Voksne vil umiddelbart oppfatte fabelen i Vinterdvale og smile gjenkjennende, mens barn vil følge spent med i fortellingen og føle at den angår dem, selv om de kanskje ikke helt vet hvorfor.
    Vinterdvale forteller om noen mystiske vesener, som, slik de fremstår i Anja Furthmanns fantastiske kostymer, er en slags ubestemmelig blanding av dyr og mennesker. De bor langt under jorden i en hule uten dør eller vinduer. Foreldrene tilbringer mesteparten av dagen i dyp søvn, men barnet deres, lille Jaap, våker, passer både på hulen og dem, og ordner med maten. Måltidene er det eneste som bringer foreldrene ut av dvalen, glupsk og grådig kaster moren seg hemningsløst over både sin egen og Jaaps tallerken, mens faren forgjeves forsøker å opprettholde et minimum av gode manerer, han insisterer for eksempel på at de skal alltid skal synge Gud som metter liten fugl før de spiser. Men så snart maten er inntatt, sover foreldrene videre, og Jaap er helt alene, med sitt lille kosepinnedyr som eneste selskap. Men ikke engang det får hun ha i fred: Familiens diett består av ulike insekter, og når de tar slutt ut på vinteren en gang, har moren ingen skrupler med å straffe Jaaps begynnende ungdomsopprør med å gå fra løftet hun har gitt om å frede pinnedyret. Heldigvis våker faren, selv om han som den tøffelhelten han er, ikke åpent tør å si den mektige moren imot. Men nå har moren skjønt at Jaap er i ferd med å bli stor jente, og det vil hun ikke vite noe av. For at Jaap ikke skal vokse mer, bestemmer mor at hun ikke skal få spise mer enn en kakerlakk om dagen.
     Vinterdvale er eventyret om Jaaps utvikling fra lita jente som er tilfreds med å være en del av treenigheten mor/far/barn, til ung selvstendig, vitebegjærlig kvinne som lengter etter å komme seg ut i den store verden. Men skal hun klare det, må hun finne veien ut, og i det lengste påstår foreldrene at det aldri har vært noen dør i hulen...  
  Ikke bare har Anja Furthman skapt spennende kostymer, hun har også gjort om scenen på Teatret Vårt til en mørk og dunkel hule, med enkle og effektive rekvisitter -  en stor slitt stekepanne, en rød vekkerklokke, et gammelt gyllent speil. Det skjuler forresten en gåtefull jente, og sannelig dukker det ikke også opp en mann som holder solen fanget i en koffert. Odette Bereskas presise, enkle og stringente regi får med ubesværet eleganse fram alle tekstens nyanser, og Valborg Frøysnes og Håkon Moe imponerer både som Jaaps stillferdig karikerte foreldre og som de rare vesenene Jaap blir kjent med underveis. Hilde Marie Farstad Bergersens Jaap er bevegende i sin naive og barnlige følsomhet. En både morsom, vittig og vakker forestilling som - for å bruke et forslitt uttrykk som her kommer til sin rett - tar barna på alvor.
Teatret Vårt
Vinterdvale
Av Heleen Verburg
Omsett av Bernt Nikolai Hulsker
Regi: Odette Bereska
Scenografi og kostymar: Anja Furthman
Med Valborg Frøysnes, Håkon Moe og Hilde Marie Farstad Bergersen