Siste kritikker:

01 The Answering Machine: Fredrik Hannestad

01 The Answering Machine: Fredrik Hannestad

Foto Nina Magnus

02 The Answering Machine. Scenografidetalj

02 The Answering Machine. Scenografidetalj

Foto Anders Mossling

03 The Answering Machine

03 The Answering Machine

Foto Nina Magnus

Ingen svar på evige spørsmål

IdaLou Larsen

Oppdatert fredag, den 29. februar, 2008.

I fjor laget Verk Produksjoner glimrende politisk satire av Iunkers Ifigeneia, i år viser gruppens Fredrik Hannestad seg som en stor skuespiller i Iunkers debut-tekst The Answering Machine.

The Answering Machine er en interessant, komplisert og ganske modernistisk litterær monolog. Verk Produksjoner gjør den til en mangfoldig, dramatisk voldsom, visuelt fantasieggende og intellektuelt fascinerende teaterforestilling.
  Finn Iunker var 25 år gammel og studerte i Tyskland da han i 1994 skrev The Answering Machine. Samme år ble denne teaterteksten oppført to ganger: Først i regi av amerikanske John Jesurun som fordelte monologens replikker mellom seks skuespillere, og så av belgiske tgSTAN, denne gangen som monolog, spilt av gruppens Frank Vercruyssen. Denne oppsetningen gjestet Teatergarasjen i Bergen, men stykket er ikke tidligere blitt satt opp i Norge, og Finn Iunker har heller ikke selv skrevet en norsk versjon: Oversettelsen er av dramaturg Kristian Seltun i samarbeid med Verk Produksjoner.
  The Answering Machine har absolutt ingen «handling» i ordets teatrale betydning, og det er heller ikke tydelig, eller for den saks skyld viktig, om det er en eller flere «karakterer» som fra stadig nye vinkler funderer over livets gåter. Finn Iunker har selv sagt at han mente teksten hadde «minst ti stemmer», og Verk Produksjoner antyder to ulike menn når Fredrik Hannestad et par ganger trekker en tett maske ned over ansiktet, og brått stirrer på oss med en eldre manns desillusjonerte blikk. Men ingenting i teksten gjør egentlig denne forvandlingen nødvendig.
  The Answering Machine utspiller seg mot en sentraleuropeisk bakgrunn, og tekstens jeg befinner seg på stadig ferd mellom ulike byer. Men i Verks tolkning også på historisk vandring ned gjennom krigene og revolusjonene som har preget vår tid. Dette understrekes i scenografien der et kart med jevne mellomrom projiseres over en opplyst bakvegg midt på scenen. På den er det tegnet enkle svarte kors som bringer tankene hen til første verdenskrigs uendelige krigskirkegårder, og inntrykket forsterkes av tre-fire dinglende skjeletter. På scenen ellers et overlesset arbeidsbord, en gammeldags stålampe og en gedigen ørelappstol. Men, slik bakveggen allerede antyder, er menneskets verden større enn den private, og det understrekes av husene og tårnene som er risset opp mot blackboksens bunnvegger, og som, når de lyses opp, gir klare assosiasjoner til midteuropeiske storbyer. Tidsperspektivet kommer til uttrykk gjennom de stadig skiftende videprojeksjonene som veksler fra det personlige - to hender - til et kaleidoskopisk historisk tilbakeblikk over det 20. århundre.
 Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å få med seg alle de brå kastene og vekslingene i teksten. Stadig nye innspill blir brått kuttet over. Det er et forvirrende mylder av av fragmentariske iakttakelser av levd liv, og av minner om korte møter mellom mennesker, mens monologens «jeg» desperat forsøker å bruke logikk, vitenskap og filosofi til å finne de lange linjer, og til å strukturere menneskets tilværelse i verden. Slik jeg skjønner Iunkers tekst, er strevet fåfengt, uansett hvor i livet vi befinner oss, gis det ingen svar på de evige spørsmål.
  The Answering Machine er ingen lett monolog: Verk produksjoner betegner den som «en tett prosatekst», og mener at «om det ikke var for undertittelen, «A text for a theatre», ville det ikke være noe som tilsa at teksten er ment å være akkurat det - en tekst for teater». Desto mer imponerende at Verk Produksjoner gjennom en intelligent og ofte uventet nærlesning har klart å gi The Answering Machine både dramatisk intensitet og menneskelig spenning. Det er først og fremst Fredrik Hannestads verk: Når publikum finner sine plasser, står han allerede på scenen. Tilsynelatende avslappet gumler han på et hardkokt egg, og veksler kanskje et blikk med Amanda Steggell som gjennom hele forestillingen årvåkent videolegger scenebildet. I nærmere halvannen time klarer Fredrik Hannestad å holde oss fast på vår oppmerksomhet gjennom et suverent ekspressivt fysisk spill, som gir visuelt og dramatisk uttrykk for en på sett og vis distansert, men samtidig personlig og intens tolkning av en gåtefull tekst. Det finnes bare ett ord for en slik innsats: Stor skuespillerkunst.

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen fredag 29. februar
Black Box Teater viser
Verk Produksjoner
The Answering Machine
Av Finn Iunker
Oversatt av Kristian Seltun og Verk Produksjoner
Regi: Saila Hyttinen
Lyd: Per Platou
Scenografi:Signe Becker og Verk Produksjoner
Video: Amanda Steggelll
Med Fredrik Hannestad