[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01: @lice: Adil Thathaal og Marianne Haugli

01: @lice: Adil Thathaal og Marianne Haugli

Foto: Tormod Lindgren

02 @lice: Marianne Haugli

02 @lice: Marianne Haugli

Foto Tormod Lindgren

03 @lice: Adil Thathaal

03 @lice: Adil Thathaal

Foto Tormod Lindgren

Løfterikt forsøk

IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 27. februar, 2008.

Med @alice, har Rikskonsertene og Riksteatret har inngått et uvanlig samarbeid om en forestilling som forener musikk, dans og videokunst.

Ifølge programmet tok Rikskonsertene initiativet til @lice: De ønsket seg en forestilling som kombinerte «dans og musikk på like vilkår» og Kjersti Alveberg påtok seg oppgaven. Litt etter litt viste det seg at prosjektet «var så stort at det var som skapt for samarbeid», og dermed ble Riksteatret, Rikskonsertenes nærmeste nabo i Nydalen, også koplet inn. Resultatet er en forestilling som ikke bare er dans og musikk, men også til en viss grad teater.
  Ideen om en ung kvinne som brått oppdager at det kanskje skal gå an å finne kjærligheten i cyberspace, kommer fra Kjersti Alveberg, men i arbeidet med å utforme det endelige manuskriptet har hun alliert seg med forfatter og dramatiker Stig Bang i Mo i Rana, nå seniorrådgiver på Nasjonalbiblioteket, men tidligere tilknyttet Nordland Teater.
Riksteatret har bidratt blant annet med dukkespillere, og antakelig også med scenograf Tormod Lindgren og videoanimatør Jean Marc Lepretre. De har tidligere med hell samarbeidet om Riksteatrets Henrik og Emilie, og takket være dem, er @lice blitt en strålende visuell opplevelse der scenografien smelter sammen med dansen og fremhever den.
  Det tar relativt lang tid før selve historien kommer i gang. Sverre Indris Joner og Sissel Vera Pettersen som også står for musikken, er et litt småpussig par som ikke helt er integrert i handlingen, og det er heller ikke umiddelbart lett å skjønne hva Christine Stoessens «lille Alice» skal uttrykke, eller for den saks skyld hvilke funksjon Gisle Hass har som Plante, Miss Mail, og Harry Harddisk. Planten er for så vidt den enkleste, men at de to andre skulle være Miss Mail eller Harry Harddisk oppdaget jeg først da jeg leste programmet.
 Heldigvis spiller det ikke noen særlig rolle: Disse utydelige personenes viktigste funksjon er å skape en viss dramatikk i Marianne Hauglis solodans-partier i forestillingens første del, fra det øyeblikket hun skjønner at hennes livslede skyldes at hun ikke har noen mann i sitt liv til hun blir inspirert til å lete etter en mulig partner på nettet. Og ender med å forelske seg i Amo, i første omgang ikke i den virkelige mannen, men i fantasibildet av ham som hun dikter fram, sannsynligvis på grunnlag av et foto hun ser på skjermen. Det er først i selve sluttscenen at @lice og Amo endelig møtes, og dette første møtet er langt fra noen skuffelse: Korrekt og konvensjonelt romantisk oppdager de to at de er skapt for hverandre og kjærligheten slår ut i full blomst.
 Marianne Haugli er en vakker og dyktig danser, men det er krevende å skulle skape dramatisk spenning alene på scenen, og Kjersti Alvebergs koreografi i disse lange solopartiene forekommer iblant litt ensformig. Men fra det øyeblikket Adil Thathaal gjør sin entré, får forestillingen all den nerve og spenning den hittil iblant har manglet. Adil Thathaal er en fantastisk danser med en fenomenal utstråling, og selv om hans stil er en helt annen enn Marianne Hauglis, kler de to danserne hverandre, og nettopp ulikheten mellom dem blir en overbevisende visuell illustrasjon av at dette er to fremmede mennesker som møtes for aller første gang
  Det er prisverdig av Rikskonsertene og Riksteatret å satse på et ukonvensjonelt scenespråk som forener dans, vanlig tekstteater og figurteater, selv om teksten spiller en underordnet rolle og figurteatret sant å si virker litt utenpåklistret. Men dette er fremdeles en famlende begynnelse, ikke minst for et teater som hittil har hatt ganske tradisjonelle egenproduksjoner. Og Kjersti Alveberg poengterte i forkant at dette bare var én prøveforestilling i en rekke av flere, med andre ord at hun ikke selv regnet @lice som helt ferdig. Men når @lice etter en noe tam start utviklet seg til noe spennende annerledes, skyldes det først og fremst Adil Thathaal strålende scenenærvær, og Lindgren/Lepretres svimlende fantasieggende og visuelt suverene scenebilde.

Riksteatret
@lice
Idé, regi, koreografi: Kjersti Alveberg
Manus: Stig Bang/Kjersti Alveberg
Scenografi med mer: Tormod Lindgren
Videoanimasjon: Jean Marc Lepretre
Komponist: Sverre Indris Joner
Elektroakustisk musikk/lyddesign: Mats Claesson
Med Adil Thathaal, Marianne Haugli, Christine Stoessen, Gisle Hass, Sverre Indris Joner og Sissel Vera Pettersen