[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

Regissør Sebastian Hartmann

Regissør Sebastian Hartmann

Foto Bjørn Moe

Mer regiteater

IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 30. januar, 2008.

Sebastian Hartmann er tilbake på Nationaltheatret, og 8. mars blir det premiere på hans versjon av Georg Büchner Leonce og Leone.

Alt tyder på at det kan bli en helt spesiell opplevelse. Sikkert er det ialllfall at dette er regiteater.
Tysk regiteater
Iallfall skal Sebastian Hartmann 7. februar snakke om tysk regiteater på Litteraturhuset i Oslo. På Littearturhusets hjemmeside kan vi lese følgende definisjon av det tyske regiteatret:
"Det tyske regiteateret er en retning som lar instruktørens personlige visjon om forestillingen innta en betydelig posisjon i iscenesettelsen. En vesentlig bestanddel er dessuten vilje til dristighet og kontrovers. Tysk teater vrenger, vrir på og levendegjør dramatiske tekster på en måte som forundrer og forskrekker."
Leonce og Lena
Nationaltheatret inviterte i dag til en pressekonferanse der Sebastian Hartmann skulle legge fram sitt regikonsept for den tyske klassikeren - som ikke akkurat hører til de mest spilte i Norge. .
  Det ufullførte Woyzek, men også Dantons død er kjent her hjemme, og for et par år siden satte den tyske regissøren Armin Petras opp sin meget spesielle dramatisering av Büchners prosafortelling Lenz på Torshovteatret.
  Det Kongelige Teater i København spilte Leonce og Lena i 2003, mens Nationaltheatret har, såvidt teatrets utmerkede arkiv, bare spilt dette lystspillet en gang tidligere, i 1972, den gangen med Edith Roger som regissør.
  Med andre ord vil de fleste av oss ikke ha så lett for å vurdere hva Sebastian Hartmann foretar seg med den over 170 år gamle fortellingen om Leonce og Lena, prinsen og prinsessen som for å slippe unna sitt arrangerte ekteskap, tar landeveien fatt, og som uten tidligere å ha sett hverandre, tilfeldigvis møtes i et fattig vertshus.
Noe helt annet
Jeg hadde dessverre ikke anledning til selv å dekke pressekonferansen, og jeg overlater derfor ordet til Nationaltheatrets ytterst instruktive presseinvitasjon:
"Hjertetransplantasjon og narkosedrøm
En hjertetransplantasjon er rammefortellingen i Hartmanns Leonce og Lena. Under narkosen opplever mannen på operasjonsbordet en reise i tid og rom, og møter med et antall personer. Med dette åpne utgangspunktet vil Hartmann lage en forestilling om død og overlevelse, hvor kjærligheten er drivkraften.
Improviserer fram rollene
Hartmanns bearbeidelse av Leonce og Lena innebærer blant annet at karakterene er strøket og at skuespillerne skal bruke de neste seks ukene på å improvisere fram sine egne roller. Utgangspunktet er et konsentrat av Büchners tekst, et scenisk rom skapt av Hartmanns faste samarbeidspartner; scenografen Susanne Münzner, og en rekke scener i Hartmanns egen rammefortelling."
  Dette må sannelig bli tysk regiteater på sitt mest regisserte, og for virkelig å kunne vurdere Sebastian Hartmanns helt personlige grep, anbefales alle interesserte raskest mulig å skaffe seg et lese-eksemplar av Georg Büchners skuespill!