Siste kritikker:

01 En herrgårdssägen

01 En herrgårdssägen

Lars Jacob Jacobsson / Lars Sundestrand

02 En  herrgårdssägen

02 En herrgårdssägen

foto: Lars Jacob Jacobsson / Lars Sundestrand

03 En herrgårdssägen

03 En herrgårdssägen

Foto Lars Jacob Jacobsson / Lars Sundestrand

04 En herrgårdssägen

04 En herrgårdssägen

Foto Lars Jacob Jacobsson / Lars Sundestrand

05 En herrgårdssägen

05 En herrgårdssägen

Foto : Lars Jacob Jacobsson / Lars Sundestrand

En herrgårdssägen

En herrgårdssägen

foto: Lars Jacob Jacobsson / Lars Sundestrand

Mytisk om kjærlighet og galskap

IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 2. januar, 2008.

I Sunne i Värmland ligger ett av Nordens mest spennende teatre, Västanå Teater. Deres dramatisering av Selma Lagerlöfs En herrgårdssägen var en av fjorårets store teateropplevelser.

BerättarLadan, den flotte store låven til Västanå Teater, ligger i Rottneros park like sør for Sunne i Vârmland, med utsikt til Frykensjøen.  I disse landlige omgivelsene finner man en av Nord-Europas mest spennende og egenartede teatre. Teatrets kunstneriske leder, Leif Stinnerbom, har sammen med sin kone, kostymedesigner Inger Hallström Stinnerbom og sønnene, komponist Magnus Stinnerbom og danser Ole Stinnerbom, skapt et eget scenespråk.  Det er vanskelig å gi en helt rasjonell forklaring på¨Leif Stinnerboms helt særegne evne til å skape teatermagi, men et viktig element er at det han skaper, er totalt teater: Teksten, musikken, skuespillernes ekspressive uttrykksform, scenebildet, kostymene, alt smelter sammen til en helhet.
   Han lykkes ikke alltid like godt, i Bergen skuffet han for eksempel med En Midtsommernattsdrøm. Men både Gösta Berlings Saga, Hemsøboerne (Riksteatret 2006) og folkemusikkversjonen av Tryllefløyten hører til mine store teateropplevelser.
  På Västanå Teater har Leif Stinnerbom i sommer vendt tilbake til Selma Lagerlöf. Tidligere har han skapt glimrende teater ikke bare av Gösta Berling Saga, men også av Herr Arnes Penningar og Keiseren av Portugallien.
 I år har han valgt en fortelling, en kort roman, som ikke er så kjent utenfor Sverige, men som hører til noe av det mest komplekse og moderne Selma Lagerlöf har skrevet: En herrgårdssägenfra 1899 er en underlig mytisk fortelling om sinnssykdom og kjærlighet, og om kunstnerkallets både destruktive og legende kraft.
 I sin dramatisering tar Leif Stinnerbom seg ingen friheter overfor Selma Lagerlöfs tekst. Han følger historiens utvikling scene for scene slik hun har skrevet den. Det gjør det særdeles imponerende at hans versjon av  En herrgårdssägen er blitt levende og sterkt teater.
  En herregårdssägen forteller historien om unge Gunnar Hede. Han er student i Uppsala, men studiene interesserer ham ikke. Det eneste som opptar ham, er å spille fiolin. I den medrivende åpningsscenen opplever vi  hans grenseløse henrykkelse over musikken, helt til han brutalt bringes tilbake til hverdagen: En kamerat og sambygding forteller ham at Gunnars mor, som er enke, har store problemer med å få endene til å møtes. Nå må Gunnar legge bort fiolinen, og få fart på studiene.
  I stedet velger Gunnar å bli omreisende handelsmann. Han vil beholde herregården, derfor må han tjene penger. En vinter har han kjøpt en stor geiteflokk i Norrland. Den skal han selge med god fortjeneste i Värmland, men på veien dit blir han overrasket av snøstorm og kulde, og  mister alle geitene. Det går hardt innpå ham, og når hans forlovede like etter gjør det slutt, går han fra forstanden. Han fortsetter som kramkar, men oppfører seg så underlig at han får tilnavnet Getabocken, og er til spott og spe blant bygdefolket.
  Parallelt med Gunnars skjebne, forteller En herrgårdssägen om den foreldreløse Ingrid Berg. Gunnar Hede har truffet den 13-årige jenta i selskap med gategjøglere i Uppsala, og forsvart henne når de har anklaget henne for ikke ha fnugg av kunstnerisk talent. Nå er hun blitt 18 år, hun er blitt adoptert av en prestefamilie, men av mangel på kjærlighet vantrives hun så intenst at hun sykner hen. Tonene fra Getabockens fiolin bringer tilbake minnet om hennes første møte med Gunnar Hede, og redder henne fra døden i aller siste øyeblikk.
    En herrgårdssägen er fortellingen om hvordan Ingrid klarer å frelse Gunnar fra galskapen ved både å elske ham og stille krav til ham, og om hvordan hans kjærlighet gjør livet så meningsfylt for henne at hun velger å leve. De to skadeskutte menneskene overlever til slutt fordi de betyr noe for en annen.
   Slik gjenfortalt blir budskapet kanskje enkelt, naivt og romantisk. Men det har en allmenngyldig sannhet, og det er helt i tråd med all moderne psykologi. I En herregårdssägensmelter Selma Lagerlöf elegant eldgamle mytiske elementer sammen med sin tids nye kunnskaper. Og spesielt etter pause, når konflikten mellom Ingrid og Gunnar tetner til, blir fortellingens fabel sterkt, intenst , men også usentimentalt formidlet, og selve sluttscenen går rett til hjertet.
  Leif Stinnerbom har tatt to dristige, og meget vellykte, grep: For det første lar han fiolinspilleren Gunnar Hede tolkes av Lars Warnstad, en ekte fiolinvirtuos. Han spiller, mens Jakob Hultcrantz Hansson med stor innlevelse spiller at han spiller. Men Stinnerbom lar også to forskjellige skuespillere dele på rollen som Gunnar. Jakob Hultcrantz Hansson er den friske Gunnar Hede, den følsomme og kloke unge mannen som en gang gjorde et uutslettelig inntrykk på Ingrid, mens Henrik Norlén er Getabocken, hans syke jeg. Denne splittelsen gir enkelt og overbevisende uttrykk for Gunnars schizofreni, samtidig som den forklarer hvorfor Ingrid (Mirja Turestedt) lenge nekter å innse at Getabocken og Gunnar er en og samme person. Det er tre sterke, uttrykksfulle og gripende rolletolkninger.
  Björn Soderbäck er både den spreke gjøgleren Herr Blomgren og den alvorlige presten, mens Anki Larsson er sjarmerende naiv som den fordums sirkusartisten Miss Viola, tilforlatelig og sterk som Mor Anna Stina, og ganske uutgrunnelig som Gunnar Hedes ulykkelig, men beregnende mor. Vanja Blomquist er striks prestefrue, men også bestemt og effektiv som Bergrådinnans husholderske, Jungfru Stava, mens Hanna Kulle går fra å være Gunnar Hedes stolte og kalde forlovede,via  en god gammeldags glansbilde-engel, til den farlige fascinerende fru Sorg. Olle Stinnerbom gjør et fantastisk danse-akrobatikknummer som Graveren.
  De visuelle høydepunktene avløser hverandre: Praktfull er geitenes dødsferd gjennom timils-skogen, men også Flaggermusballetten og Fru Sorg fryktinngydende besøk hos Bergsrådinnen - for bare å nevne de sterkeste scenene og Inger Hallström Stinnerboms mest fantasieggende kostymer. Lars Jacob Jacobssos smidige scenografi og hans interessante bruk av både scenerom og publikmsområde skapte også en egen nærhet til det teatrale.
  Til neste år fyller Selma Lagerlöf 150 år, og det skal Västanå Teater naturligvis feire. Det er bare å håpe at de gir enda flere anledning til se deres fantastiske versjon av En Herrgårdssägen.

BerätterLadan, Västanå Teater
En Herrgårdssägen
Av Selma Lagerlöf
Manus og regi: Leif Stinnerbom
Scenografi: Lars Jacob Jacobsson
Musikk og musikkansvarlig: Magnus Stinnerbom
Kostymer: Inger Hallström Stinnerbom
Koreografi: Ola Stinnerbom
Med Jakob Hultcrantz Hansson. Mirja Turestedt, Henrik Norlèn, Björn Söderbäck, Anki Larsson, Hanna Kulle, Vanja Blomkvist, Lars Warnstad, Ola Stinnerbom og flere

Denne anmeldelsen står også i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift  4.2007