[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Hundre værelser : Kim Atle Hansen til venstre, sammen med ensemblet

01 Hundre værelser : Kim Atle Hansen til venstre, sammen med ensemblet

Foto Mads Nygård

02 Hundre værelser

02 Hundre værelser

Foto Mads Nygård

03 Hundre værelser

03 Hundre værelser

Foto Mads Nygård

04 Hundre værelser - Kim Atle Hansen og den lille gutten

04 Hundre værelser - Kim Atle Hansen og den lille gutten

Foto Mads Nygård

Et løfterikt eksperiment

IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 2. januar, 2008.

Dramatiker Jesper Halle har skrevet mange ulike  stykker, men han har  hittil holdt seg til den klassiske tekstteaterformen. Men Hundre værelser har han skrevet spesielt for Teater Jokers "bande mimée" spillestil. Resultatet er en poetisk fabulerende og annerledes forestilling.

Jesper Halle er en dramatiker i spennende utvikling. I løpet av de siste årene har han skrevet så ulike stykker som Vest for Eden (Oslo Nye Teater 2000),
24 mislykte nordmenn (Trøndelag Teater 2003), Lilleskogen (urpremiere på Trøndelag Teater 2004, og siden spilt i Sverige, Danmark og Portugal), Isbjørnen og jeg  (Det Åpne Teater 2004), og enakterne Husarenes ettermiddag  (urpremiere i Portugal) og Per, Pål, Kari og Anne leker hele den lange dagen som hadde urpremiere på Teater Ibsen i 2006 og var en del av oppsetningen Fri som fuglen.
 Med Hundre værelser bryter Jesper Halle grunnleggende med den klassiske tekstteaterformen som tidligere har vært hans. Så vidt jeg vet er det også første gangen at en av våre etablerte dramatikere har skrevet nettopp med tanke på den helt spesielle teaterformen til en helt spesiell frigruppe. Utgangspunktet skal ha vært at Jesper Halle så en av Teater Jokers oppsetninger, og ble så fascinert av gruppens særegne uttrykk, tegneseriemime, at han tok kontakt med tanke på et samarbeid. Resultatet er Hundre værelser.
Tegneseriemime, eller Bande mimée, er et scenespråk hentet fra den franske Jacques Lecoq-skolen der Niels Peter Underland er utdannet. I denne spillestilen er ikke skuespillerne bare stykkets karakterer", de gestalter også alle scenografiens ulike elementer - en krevende spilleform ikke minst fordi aktørene samtidig også skal gi teksten et overbevisende uttrykk. På sitt beste er tegneseriemimen medrivende totalt teater, og Joker har kanskje lykkes aller best i den forrykende Rike Per fra 2000: Den enkle, episke eventyrformen egnet seg ypperlig til den visuelt sterke og fantasifulle spillestilen.
Mens Teater Joker i de senere år stort sett har henvendt seg til spesielle målgrupper som barn og ungdom, henvender Hundre værelser seg først og fremst til et voksent publikum. Jesper Halles tekst er en vemodig, lett absurd og meget poetisk fabulering over menneskelivet fra ungdom til alderdom, om vennskap og om kjærlighet, om plikt og ansvar, om den store Drømmen som vi, mer eller mindre bevisst, måler våre liv opp mot. Historien i Hundre værelser gir seg ut for å være "rekonstruert, gjenfortalt og dramatisert etter en etterlatt dagbok", og bruddstykker av dagboken inngår i fortellingen.
 Hele forestillingen utspiller seg i et stort tomt rom som skuespillerne i løpet av kvelden gjør om til stadig nye rom. I åpningsscenene er det universitetet der Johannes er student, med forelesningssal, studentkro og hybler der den uforpliktende erotikken blomstrer. Men helt på slutten av den sorgløse ungdomstiden skjer det noe avgjørende i Johannes liv: Han hører en liten gutt som gråter sårt, innelåst i et herretoalett. Han får ikke et øyeblikks ro før han finner gutten, og får hjulpet ham på vei til et lite hus, dypt inn i skogen,  med en krans av stjerner over pipa der mamma og pappa (bor), drømmen om det tapte barndomsparadiset? Men den lille gutten klarer aldri å finne veien hjem. Stadig møter han nye hindringer, og stadig dukker han opp igjen i livet til mannen han nå kaller for trofaste Johannes. Og det er sammen med den navnløse gutten at Johannes til slutt forsvinner ut i Det store intet. Men da er det gått mange, mange år, og Johannes og vennene hans har lagt et handlingsmettet liv bak seg.
 Det er en vakker, gåtefull og stemningsrik fortellingen Jesper Halle har skrevet, og langt på vei klarer Teater Joker å uttrykke tekstens magi gjennom sine spesielle virkemidler. Men ikke helt: Teksten med sine mange nyanser er på mange måter en litterær tekst. Med "litterær" mener jeg at det gir en opplevelse også å lese teksten, og i motsetning til hva mange hevder i dag, mener jeg at dette er en positiv egenskap ved en god teatertekst. Men denne litterære kvaliteten stiller store krav både til skuespillere og til regissør, i dette tilfelle spesielt til hovedrolleinnehaver Kim Atle Hansen. Hans spesielle plass i stykket gjør at han i liten grad benytter bande miméeteknikken, i hovedsak spiller han rollen som Johannes. Men Kim Atle Hansen er utdannet i Fredrikstad, og i dette tilfellet ville en mer klassisk utdannelse nok gitt skuespilleren bedre forutsetninger for å få fram de mange nyansene i det søkende og forvirrede mennesket Johannes. Med lekne og effektive Guri Glans i spissen behersker de øvrige aktørene i det store og hele tegneseriemimen fullt ut, og som helhet er Hundre værelser blitt en interessant og løfterik forestilling. Virkelig spennende vil det kunne bli om Joker og Halle fortsetter samarbeidet.
IdaLou Larsen  


Det Åpne Teater:
Teater Joker viser:
Hundre værelser
Av Jesper Halle
Regi Niels Peter Underland
Kostyme: Christina Lovery
Lysdesign: Cathrine Kleivdal
Med Guri Glans, Charlotte Grundt, Fredrik Hannestad, Kim Atle Hansen, Yngve Marcussen, Kari Ramnefjell, Håkon Strøm, Mario Rojas Bøckman

Når denne anmeldelsen legges ut så lenge etter premieren 5/9.2007, er det fordi den opprinnelig var tiltenkt  Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift 4/2007.