[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Fransk-rumenske Georges Banu, organisasjonens ærespresident, ledet prisutdelingen

01 Fransk-rumenske Georges Banu, organisasjonens ærespresident, ledet prisutdelingen

Foto Den europeiske teaterprisen/Hellas

02Thomas Ostermeier delte ut prisen til Biljana Srbljanovic

02Thomas Ostermeier delte ut prisen til Biljana Srbljanovic

Foto Den europeiske teaterprisen/Hellas

03 Alvis Hermanis med prisen

03 Alvis Hermanis med prisen

Foto Den europeiske teaterprisen/Hellas

04 Angela Winkler i kostymen til Mor Aase ga arrangørene klar beskjed

04 Angela Winkler i kostymen til Mor Aase ga arrangørene klar beskjed

Foto Den europeiske teaterprisen/Hellas

05 Et lite utvalg av herrene som ledet prisutdelings-seremonien

05 Et lite utvalg av herrene som ledet prisutdelings-seremonien

Foto Den europeiske teaterprisen/Hellas

Pinlig prisutdeling

IdaLou Larsen

Oppdatert torsdag, den 3. mai, 2007.

Utdelingen av De europeiske teaterprisene ble en pinlig affære: 12 i snitt høyst middelaldrende herrer og en ung kvinne oppholdt publikum med tomt snakk i så lang tid at Angela Winkler/Mor Aase til slutt tok affære.

Verst av alt er at ingen ennå vet hvorvidt arrangørene bestemte seg for å frata regissør Peter Zadek prisen de selv hadde bestemt seg for å gi ham (se artikkelen Ingen pris til Peter Zadek?)
Langdrygt
Ifølge programmet skulle pris-seremonien starte klokken halv åtte, og fem på halv åtte åpnet teatersalongen sine dører. Men klokken var blitt halv ni før arrangørene inntok sine plasser.. 12 herrer, de fleste godt over 60, klatret møysommelig opp på podiet, sammen med en en eneste - ung - kvinne, teaterkritikeren i russiske Izvestia. I 2007 gir en slik panelsammensetning uvilkårlig inntrykk av å være temmelig gammelmodig og i sterk utakt med vår tid. I seg selv uheldig for en pris som vil være både prestisjetung og aktuell. Men verre skulle det bli.
 Seansen ble ledet av fransk-rumenske Georges Banu fra Den internationale teaterkritikerforening (AICT, Association Internationale des Critiques de Théâtre), tidligere Europa-prisens president, nå ærespresident på grunn av sin høye alder, slik han selv forklarte.. Han ga ordet  videre til en rekke representanter for de ulike organisasjonene som står bak prisen, til det greske kulturdepartements generalsekretær og til en talsmann for for Thessaloniki kommune som var vertskap for årets prisutdeling. Det ble mange vakre ord om prisens betydning for teatret og for et splittet og problematisk Europa.
 Klokken var blitt langt over ni før selve prisutdelingen startet. Juryens formann, tyske Manfred Beilharz, som også er sjef for Hessisches Staatstheater i Wiesbaden, hadde tidligere gjort det klart at han ikke var enig med de øvrige jurymedlemmene som sammen med arrangørene altså hadde bestemt seg for å «kansellere» prisen til Peter Zadek. Han hadde også nektet å skrive under på brevet som arrangørene hadde sendt til Peter Zadek. I egenskap av juryformann tok han nå ordet, og avsluttet sin redegjørelse med en kort og konsis hyllest til den tyske regissøren: «Zadek utmerker seg ved sin uforutsigbarhet, og er ofte blitt kalt provokatør og bråkmaker. Men hans kunstneriske innsats gjør at han er en mer enn verdig vinner av årets Teaterpris».
  Ingen tok imidlertid opp hansken, og seremonien gikk sin planlagte gang. Den første som ble hedret var Alvis Hermanis. Han er sjef for Det nye teatret i Riga som han også har grunnlagt, dramatiker, regissør og skuespiller. Han delte prisen Nye teatervirkeligheter med serbiske Biljana Srbljanovic, en dramatiker som også er blitt oppført her i Norge. Så var turen kommet til Robert Lepage.
 Dermed var egentlig prisutdelingen ferdig. Klokken nærmet seg faretruende halv ti. Det var varslet tyve minutters pause mellom selve utdelingen og kveldens forestilling, Peter Zadeks Peer Gynt, en forestilling på godt over tre timer.
Publikum i salen håpet at talenes tid nå var forbi. Men den gang ei. Georges Banu ga ordet videre til nok en representant for offentligheten, og hans uttalelser førte til at generalsekretær Alessandro Martinez følte seg kallet til å å komme med en avklaring om prisen og Peter Zadek
Brå slutt
Alessandro Martinez hadde allerede holdt kveldens langsomste og lengste innlegg, og mange fryktet at han nok en gang skulle holde en uendelig lang tale, ikke minst fordi temaet var så ømtålig.
 Det hadde han kanskje også gjort. Men plutselig dukket en kvinne fram bak sceneteppet. Det var selveste Mor Aae i skuespiller Angela Winklers skikkelse. Nå fikk det være nok prat, kunngjorde hun meget bestemt, skuespillerne hadde ventet i det vide og det brede med å slippe til, og nå nektet de å vente lenger.
  Hennes  bestemte opptreden kom som et sjokk på de selvgode herrene på podiet. Men Angela Winkler hadde salen med seg, og hun ble hilst med begeistret applaus fra publikum som var mer enn enig med henne i at nå var det blitt snakket lenge nok.
 Herrene kapitulerte - kanskje de til og med var lettet over at de slapp å kompromittere seg ytterligere i Zadek-saken?
  Ett er imidlertid sikkert: Denne prisutdelingen var selve kroneksemplet på hvordan prisutdelinger ikke bør være. Gudskjelov gikk teppet opp for Peter Zadeks Peer Gynt en knapp halvtime senere. Og her er det på sin plass å sitere Frankfurter Allgemeines kommentator: «... darum war Zadek in der Geisterstadt Thessaloniki viel anwesender als alle Anwesenden. Mit seinen Schauspielern, mit seinem Stück, mit seinem Geist.»
 Men det endrer ikke på det faktum at arrangørene selv har gitt prisen et farlig skudd mot baugen.