Siste artikler:

Bernard-Marie Koltès døde i 1989. bare 41 år gammel

Bernard-Marie Koltès døde i 1989. bare 41 år gammel

Muriel Mayette, sjef for Comédie-Française, har vært regissør for Koltès' stykke

Muriel Mayette, sjef for Comédie-Française, har vært regissør for Koltès' stykke

Bernard-Marie Koltès-saken

IdaLou Larsen

Oppdatert torsdag, den 24. mai, 2007.

Slik kalles saken som har skapt debatt i franske teaterkretser. François Koltès, bror til avdøde Bernard-Marie Koltès, har forbudt Comédie-Française å spille ett av brorens stykker fordi en fransk skuespiller har rollen som araberen Aziz.

Den franske dramatikeren Bernard-Marie Koltès døde av AIDS i 1989, bare 41 år gammel. Hans bror François Koltès har nå rettighetene til hans verk, og han har nektet det franske nasjonalteatret, Comédie-Française, å ha Retour au désert (Tilbake til ørkenen, et stykke som så vidt vites ikke er blitt satt opp i Norge) på repertoaret etter 7. juni.
  Årsaken er at stykkets rolle som algirske Aziz ikke spilles av en arabisk, men av en fransk skuespiller.  I etterkant er det kommet fram at Michel Favorys mor er fra det algirske Kabylia, men det har ikke mildnet Koltès.
Teatret har nå stevnet François Koltès for retten både for å ha voldt teatret økonomisk skade, og for «æreskrenkelse». Den første saken skal opp for retten 29. mai.
 Hadde avtale
Stykkets regissør, Muriel Mayette, som senere er blitt teatersjef på Comédie-Française, innledet samarbeid med François Koltès om Retour au désert allerede i februar i fjor.
  Å bli en del av det franske nasjonalteatrets repertoar regnes som en definitiv anerkjennelse for en samtidsdramatiker. I et intervju med nettavisen Ma Kabylie forteller Muriel Mayette at teatrets avtale med François Koltès, som ble inngått i februar 2006, gir Comédie-Française rettighetene til stykket fram til juli 2008. "Jeg har for øvrig ikke mottatt formell beskjed om at at avtalen ikke lenger er gyldig", har hun sagt.
  Allerede i fjor sommer visste François Koltès at rollen som Aziz skulle spilles av Michel Favory. Men det var  først i desember at han uttrykte sin misnøye med rollebesetningen overfor  Muriel Mayette.
   Retour au désert hadde premiere 17.februar. Oppsetningen fikk glimrende kritikker, og er siden blitt hedret med to Molièrepriser, det franske motstykket til våre Heddapriser. Vel en måned senere, 22. mars, kunngjorde François Koltès at han ikke ville tillate Comédie-Française å spille stykket lenger enn til juni måned.
   Nå har teatret stevnet François Koltès. Den første rettssaken vil finne sted 29. mai. Her krever teatret erstatning for tapet det er blitt påført fordi stykket måtte tas av plakaten før tiden, og derfor ikke har fått spilt inn produksjonskostnadene.
  François Koltès anklages dessuten for å ha æreskrenket teatret ved å skrive i en pressemelding at «kynismen verken kan skjule institusjonens feil eller dens utilstrekkkelighet». Denne rettssaken kommer antakelig opp i slutten av juni.
Fransk åndverkslov
Den franske åndsverksloven bygger på to prinsipper: Det første er copyright-prinsippet som gjelder i de fleste land, og som sier at «opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår».
  Men i 1957 ble et annet prinsipp også lovfestet i Frankrike, prinsippet om opphavsmannens «moralske» rett til verket: «Retten til respekt for verket tillater opphavsmannen eller hans arvinger å motsette seg enhver endring av verket (for eksempel strykninger, forlengelse, spesielle tolkninger)». Denne retten er evigvarende, kan ikke overføres til tredje person, og gjelder så lenge verket finnes.
  Innehaveren av rettighetene til Samuel Becketts skuespill nektet for eksempel nylig  regissør Coline Serreau å sette opp Mens vi venter på Godot med kvinner i alle rollene.
   Det er denne moralske retten François Koltès påberoper seg overfor Comédie-Française. I de fleste tilfeller blir dennne typen konflikter løst i minnelighet. Men det har også tidligere hendt at de har ført til rettssaker.
Inkonsekvent
Mange har undret seg over at det tok så lang tid før François Koltès reagerte. Han anklages også for å opptre svært inkonsekvent. Da et annet fransk teater i 2001 satte opp Retour au désert, protesterte han for eksempel ikke over at Aziz ble tolket av en korsikansk skuespiller.  I 2002 slo han fast at han verken var «forfatteren eller hans agent. Med hvilken rett skulle jeg kunne nekte noen rettighetene til min brors stykker?».
 I 2003 hadde François Koltès ingen problemer med at regissør Dimiter Gotscheff på Berlins Volksbühne satte opp Combat de nègres et de chiens (Kamper mellom negre og hunder) med en hvit skuespiller som var sminket svart, og med en sterkt bearbeidet tekst. Men i 2004 nektet han en fransk regissør å turnere med Roberto Zucco fordi han hadde strøket i teksten, og erstattet en rolle med et stemmeopptak.
 I 2005 tillot han derimot et annet teater å sette opp Dans la solitude des champs de coton (I bomullsmarkenes ensomhet) med en helt kvinnelig besetning.
Sterke reaksjoner
«Koltès-saken» har vakt sterke reaksjoner i det franske teatermiljøet. For det første er det en utbredt oppfatning at Bernard-Marie Koltès selv ville godtatt at en ikke-araber spiller Aziz.
  Den kjente regissør og skuespiller Patrick Chéreau, som var en venn av Bernard-Marie Koltès og satte opp flere av hans stykker, minner om at han selv tok over rollen som den svarte mannen i Bomullsmarkenes ensomhet . Da bemerket Koltès bare: «Jeg kan ikke bebreide deg hele ditt liv at du ikke er svart». Og da Retour au désert  ble satt opp i Tyskland, gikk han med på at en tysk skuespiller spilte rollen sminket som araber. Mange mener derfor at François Koltès overreagerer.
  De øvrige reaksjonene i teatermiljøene er mer prinsipielle: Skal man for eksempel kunne kreve at bare en araber skal kunne spilles en araber, vil det få store konsekvenser for hele repertoaret. Muriel Mayette har fortalt at det falt henne helt naturlig å gi afrikanske Bakary Sangaré, som er medlem av ensemblet i Comédie-Française, rollen som stykkets  «store svarte falskjermhopper». «Rent bortsett fra at jeg som teatersjef skal bruke medlemmene av mitt teaters ensemble, kunne det ikke falle meg inn å engasjere en algirer spesielt for å spille en algirer - det ville virkelig  ha vært rasisme. Det kan da ikke være en skam å ha fransk pass? En skuespiller skal kunne spille alt uansett, Othello blir slett ikke alltid tolket av en farget skuespiller, og hos oss spilte Bakary Sangaré nylig Orgon i Molières Tartuffe.
   I et åpent brev i Nouvel Observateur anklager regissør og skuespiller Denis Podalydès François Koltès for å gå til angrep mot selve teatret: "Teatret er ikke virkelighet. På teatret ser man aldri havet eller himmelen. Alt på teatret er forestilling. En gammel mann kan spille et barn, en kvinne en mann og en mann en kvinne, en hvit kan spille svart, og en svart kan spille hvit. Slik er det bare. Det er teatrets spesielle makt som også er teatrets frihet - at et menneske på teatret kan forestille et helt annet. Ingen ville vel kreve at bare dansker skal få spille Hamlet (...)  François Koltès mener han forsvarer sin brors verk. Det tviler vi sterkt på. Vi tror snarere tvert imot: Når han spiller Aziz, er det  Michel Favory som forsvarer Koltès».

Kilder: Le Monde, Express, Ma Kabylie, Libération, hjemmesiden til SACD - Société des Auteurs et Compositeurs Dramatiques