[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

Snipp Snapp Snabel: Jimu Makurumbandi og Mari Maurstad

Snipp Snapp Snabel: Jimu Makurumbandi og Mari Maurstad

Foto Espen Solli

Snipp Snapp Snabel: Mari Maurstad som pytonslange og Jimu Makurumbandi som elefant med skikkelig snabel!

Snipp Snapp Snabel: Mari Maurstad som pytonslange og Jimu Makurumbandi som elefant med skikkelig snabel!

Foto Espen Solli

Upretensiøst og sjarmerende

IdaLou Larsen

Oppdatert fredag, den 18. mai, 2007.

Ikke minst takket være danser Jimu Makurumbandi er det afrikanske perspektivet  det morsomste ved i Snipp snapp snabel. Ingen stor teateropplevelse, men småmorsomt og annerledes.

«Ikke før er jeg kommet tilbake fra Sør-Afrika,  før jeg lager en barneforestilling fra samme land», skriver Mari Maurstad på sin hjemmeside, og engasjert legger hun til at «en del av inntektene går til www.zulufadder.no , som er drivkraften i mye av det jeg gjør for tiden».    
   Det afrikanske perspektivet i Snipp snapp snabel er da også det morsomste ved hele den vesle, sjarmerende og upretensiøse forestillingen. Mari Maurstad har fått med seg danser, og koreograf Jimu Makurumbandi som opprinnelig er fra Zimbabwe der han også har fått sin utdannelse ved landets nasjonalballett. Med sitt vinnende smil og sin rolige scenesjarm danser og gjøgler han seg stilsikkert gjennom Kiplings eventyr, og han og Mari Maurstad utgjør et pussig og svært umake par.
   Fra den morsomme åpningsscenen, der Mari Maurstad og Jimu Makurumbandi først nærmest kolliderer, og så langsomt blir kjent med hverandre, og blir venner helt til eventyret slutter - ikke med snipp snapp snute, men med snipp, snapp snabel - får ungene vite litt om Afrika, der barna ofte må sove rett på gulvet fordi de er fattige og ikke har noen seng, og de får lære seg hva bestemor heter i Zimbabwe. Det er jo bestemødrene som forteller eventyrene, som for eksempel historien om den vitebegjærlige og nysgjerrige elefantungen som plager alle i jungelen fordi han stiller så mange spørsmål, og til slutt drar helt til Limpopo-elven for å få vite hva krokodillene spiser til middag. Møtet med krokodillen får uante følger: Før den tid hadde ikke elefantene snabel, bare en kort liten nesestump, men når krokodillen lukker de mektige kjevene sine om den vesle stumpen, må elefantungen hale og dra for å komme seg fri. Og dermed ble den korte nesen til en elegant snabel - en stor vinning for all elefanter som nå både kan dusje seg når det blir for varmt, vifte vekk fluer og plukke bananer fra høye trær.
  Selve Kiplings suverene evne til å fortelle historier drukner litt i Mari Maurstads verbale og fysiske gjengivelse. Men det er mange vellykte opptrinn underveis: Spesielt morsomt er det når hun Maurstad til fornem struts med badehette og ballettsko. Men vellykket er det også når Jimu Makurumbandi og hun danser med store seilduksvinger som kolokolofugler, og ikke minst når Jimu Makurumbandi plutselig kommer fram med en stor grå snabel.
  Underveis har Mari Maurstad pratet og pratet med energi og innlevelse. Hun kunne nok ha tonet ned de vitsene og ordspillene som er beregnet på den voksne delen av publikum, men  heldigvis er det ikke alt for mange av dem. Mari Maurstad er dessuten svært flink til å få ungene med seg, og trekker dem ivrig og oppriktig inn i forestillingen.
Snipp snapp snabel er beregnet på barn fra tre år og oppover, men Ida på 10 hadde hatt det riktig morsomt, og lot seg sjarmere av dansen, av Jimu Makurumbandis trommespill og av den lekende og lystige stemningen. Ingen stor teateropplevelse, men en annerledes og fornøyelig forestilling.

Oslo Nye Teater, Trikkestallen
I samarbeid med Mariagement AS
Snipp Snapp Snabel- Maris afrikanske fabel
Av Rudyard Kipling
Regi: Runar Borge
Med Mari Maurstad og Jimu Makurumbandi.
Unni Walstad og Line Jeanette Antonsen har hjulpet til med scenografi og kostymer