Siste artikler:

01 Teatersjef Otto Homlung har all grunn til å være glad over 2006-resultatene.

01 Teatersjef Otto Homlung har all grunn til å være glad over 2006-resultatene.

02 Familiemiddag - scene fra "Berlinerpoplene"

02 Familiemiddag - scene fra "Berlinerpoplene"

Foto GT Nergård

03 Les Misérables: Otto Homlungs andre storsuksess

03 Les Misérables: Otto Homlungs andre storsuksess

Tidenes rekordår

Oppdatert mandag, den 14. mai, 2007.

En måte å måle et teaters suksess på er antall publikummere, og overskudd. En annen er den kunstneriske kvalitet. Teatersjef Otto Homlung prøver å gjøre begge deler.

Eller for å bruke hans egne ord: "Det er mange måter å resultatmåle et år på. Antall
solgte billetter og antall kroner i overskudd er to
måter. Ikke alle synes disse to resultatmålene betyr alt på et teater. Den kunstneriske kvaliteten, hva vi har spilt, hvorfor og hvor mye det har betydd for den enkelte publikummer, er andre vurderingskriterier."
Gode tall
Otto Homlung er stolt og glad over at  aldri før i Trøndelag Teaters lange historie,- i årsmeldingen går teatersjef Otto Homlung helt tilbake til 1816 - har teatret kunnet glede seg over så gode publikumstall som i 2006: 142 530  publikummere så teatrets forestillinger, og i snitt var 87 prosent av alle plassene belagt. Overskuddet ble på nærmere 5 millioner, og det er bra i ett år hvor teatret satset på en så kostbar produksjon  som musikalen Les Misérables.
  Spørsmålet er naturligvis om 2006 også kunstnerisk var et glansår for teatret. Siden det i januar ble kjent at 2006 var et rekordår for teatret, er Otto Homlung blitt anklaget for å være mer opptatt av kommers enn av kunst.
  I årsmeldingen går han rett på sak, og stiller det retoriske spørsmålet: «Med hva med kvalitet og kunstnerisk strategi for å oppnå dette resultatet?»

Kvalitet og kunsterisk strategi
Men selv om han går rett på sak når han stiller pørsmålet, vandrer han som katten rundt den varme grøten før han gir oss svaret.
  Han begynner med å forklare at  «man kunne for eksempel spilt ti av de best besøkte stykkene gjennom teatrets historie i løpet av et år. Årets besøk ville da muligens blitt tangert.»
  Dette er en uhyre tvilsom påstand: smaken har forandret seg så mye siden 1816 at «10 av de best besøkte stykkene»  neppe ville samle fulle hus i dag.
Forbruker et teaterbesøk?
Otto Homlung har et annet argument mot sitt eget forslag: «Dette kunne man ikke gjort så mange årene uten at teatrets kunstneriske vitalitet og evne til fornyelse ville vært betydelig svekket.» «Samtidig», fortsetter han og gir seg uventet i kast med et resonnement som ikke har noe med hans opprinnelige spørsmål å gjøre,  «samtidig vet vi at den folkelighet og den evne til å spille på lag med mennesker som bor i den regionen vi spiller i som vi har bevist å ha,» (en typisk pusteøvelse i beste Dusteforbund-tradisjon, og iallfall en setning som lider av kommamangel) «gjør oss til landets best besøkte teater målt ut ifra folketall i regionen og offentlige bevilgninger i kroner pr. solgte billett. Vi er med andre ord også et effektivt teater som leverer tilbake til samfunnet mye teater for de offentlige midler vi får. Det høye publikumstallet gjør også teaterbesøk i alle ledd til storforbrukere av varer og tjenester.»
 Man kan ikke la være å undre seg over hvordan Homlung ser for seg at teaterbesøk er storforbrukere av varer og tjenester. Men ham om det.
To "genrevalg"
Hittil har teatersjefen ikke forsøkt å svare på sitt eget spørsmål. Men nå gir han seg endelig i kast med en analyse av fjorårets vellykte repertoar, og forklarer suksessen til både Les Misérables og Berlinerpoplene med «genrevalg»: Valget av en musikal som «publikum har lang tradisjon» for «å ta imot med glede», og som med  «toppkvalitet i alle ledd ... ga teatret panegyrisk ros både fra kritikere og publikum», og dramatiseringen av en «bestselger, (som) ga publikum en historie fra sitt eget distrikt, men med en universell slagkraft». (Som Per Egil Hegge ville ha påpekt, er pronomenet «sitt» feilbrukt her.)
   Til sammen har de to to forestillingene solgt over 90 000 billetter (66 1000 så Les Misérables og 24 123 Berlinerpoplene. Tar vi med at barneforestillingen Pingvinhjelpen ble sett av 15 721, sto altså teatrets tre mest populære oppsetninger for over 2/3 av besøket.
18 forestillinger
De resterende 36 586 besøkene fordelte seg mellom totalt 18 forestillinger, deriblant flere gjestespill. Best besøksprosent av disse  hadde samarbeidsproduksjonen To tenorer og en te (100 prosent) og Anne B. Ragde-kabareten Bare må ha det  (99 prosent), mens dårligst gikk «Spellemenn på veien», av Urban Tunnel Kletzmerband (39 prosent belegg).   
  Kanskje ikke så rart, trøndere har alltid vært skeptiske til jødisk kultur. Merkeligere er det at til tross for at han er ektefødt trønder, hadde Jo Strømgren den nest dårligste besøksprosent (46 prosent) da han gjestet med Klosteret,.
Hva med 2007?
Hittil er det lite som tyder på at 2007 vil bli like strålende som 2006: Det er jo besøkstallene på Hovedcenen som monner, og så vidt vites var interessen for Kong Lear ganske moderat, og folk later heller ikke til å gå mann av huse for å se Markus og Julie : Teatrets hjemmeside opplyser iallfall om at det er godt med ledige plasser. I disse dager tar også forestillingen fem dagers pause.
  Men mye kan skje til høsten. Da kommer iallfall Vildanden med tidligere Gåte-vokalist Gunnhild Sundli som Hedvig, og neste mandag holder teatret audition for Peter Schaffers Equus. Så spørs det om disse to stykke blir publikumsfulltreffere: Noe av det mest spennende med teatret, er at akkurat det er umulig å vite på forhånd.