Siste kritikker:

01 Betre utan ball: Knut (Tobias Santelmann) i et lystig og elegant svev

01 Betre utan ball: Knut (Tobias Santelmann) i et lystig og elegant svev

Foto Leif Gabrielsen

02 Betre utan ball: Mamma (Ingunn Beate Øyen) forstår Knuts (Tobias Santelmann) problemer

02 Betre utan ball: Mamma (Ingunn Beate Øyen) forstår Knuts (Tobias Santelmann) problemer

Foto Leif Gabrielsen

03 Betre utan ball: Hele ensemblet

03 Betre utan ball: Hele ensemblet

Foto Leif Gabrielsen

En god barneforestilling

IdaLou Larsen

Oppdatert torsdag, den 19. april, 2007.

Endelig noe så spennende som en norsk urpremiere for barn. Selv om Glenn Beldens Betre utan ball har visse svakheter, er hovedinntrykket svært positivt.   

Høsten 2006 vant NISS-student Glenn Belden første premieren i konkurransen om det beste teatermanuskriptet for barn mellom sju og 13 år. Det var Det Norske Teatret og Suldal kommune som i fellesskapet utlyste konkurransen for å markere at det i år er 100 år siden barnebokforfatteren Rasmus Løland døde. En del av førstepremien var at vinnerstykket skulle settes opp på Det Norske Teatret, og teatrets tre dramaturger utgjorde juryen.
  Betre utan ball het opprinnelig Knut - en ikke fotballspiller, en tittel som gjør det helt klart hva stykket handler om.  Knut (Tobias Santelmann) er en kjekk 12-13åring, med greie foreldre (Ingunn Beate Øyen og Sverre Solberg) og en søt lillesøster (Cecilie Enersen) som ennå ikke har begynt på skolen. Men hver mandag har Knut lyst til å skofte, da er det nemlig fotball i gymtimene, og fotball er det verste han vet. Det er ikke så greit: de andre gutta i klassen mobber ham, og til og med den hyggelige faren hans er fotballentusiast, og gir Knut en flott ny ball som bursdagspresang.  Det blir vanskelig for Knut, men heldigvis får han hjelp og støtte fra den fantastiske og forståelsesfulle moren sin, og og underveis finner han til og med kjærligheten hos Marit (Ellen Dorrit Petersen).
   Betre utan ball  er blitt morsomt teater. Det syntes også mitt følge, 11 år gamle Øyvind. Midtveis i stykke lot det til at hans interesse dalte en stund.  Handlingen drives ikke fremover, og selv om instruktør Øyvind Osmo Eriksen gjør sitt beste for å live opp teksten med pussige regipåfunn - gamle damer med gåstoler, pussige bevere, videoprojeksjoner av drømmesekvenser - er det ikke fritt for at det oppstår en viss monotoni. En stund skjer det rett og slett for lite, og det må nok den debuterende dramatikeren Glenn Belden ta mesteparten av ansvaret for.
  Men så snart Knut våget å være seg selv, ga seg til å leke med jenter - og med dukker - og til og med forelsker seg, viste hele kroppsspråket at Øyvinds interesse var på topp. Etter forestilling var han heller ikke i tvil. Det hadde vært bra teater, og skuespilleren han hadde likt best, var lillesøster Jenny (Cecilie Enersen).  
 Jeg er enig med Øyvind.Det svake midtpartiet til tross, er  Betre utan ball et godt barnestykke. Det skildrer en virkelighet som unger kjenner seg igjen, og temaet er interessant: I vår fotballdyrkende tid er det viktig å minne om at det går an, også for guttunger, å ha andre interesser, og at det faktisk finnes andre spennende måter å bruke fritiden på. Det er også befriende at Glenn Belden våger å ta opp et problem som mobbing uten å løfte en formanende og politisk korrekt pekefinger.
 Nora Furuholmens spenstige scenografi byr på stadige overraskelser. Den appellerer til fantasien, og tilfører stykkets realisme en viktig dimensjon av lystig lekenhet som følger opp intensjonene i Øyvind Osmo Eriksens regi. Kanskje ikke så rart - det var også Nora Furuholmen som hadde ansvaret for scenografien til Osmo Eriksens to oppsetninger på Hålogaland Teater. , Mio  min Mio og Gjengangere på Hålogaland Teater.
  Øyvind Osmo Eriksen «debuterte» som regissør med den kritikerroste diplomoppgaven Kreditorer på Nationaltheatret. Mio min Mio og Gjengangere på Hålogaland Teater i fjor bekreftet at han er en meget spennende og personlig regissør. Fra forfatterens hånd er Betre utan ball et for så vidt entydig og enkelt stykke, og enkelte ganger legger nok Osmo Eriksen litt for mye arbeid i å løfte opp teksten. Men i det store og hele beriker og levendegjør hans påfunn Beldens fortelling - spesielt gøyale var hans to gamle damer i gåstol der de opptrer som en slags illustrasjon av unge Knuts sinnsstemn inger.
   Tobias Santelmann er en troverdig og sympatisk Knut. Alle de øvrige i ensemblet hopper sprekt og sprelskt fra den ene rollen til den andre, og overbeviser like mye som voksne og som barn
. All heder til Det Norske Teatret som nok en gang våger å gå nye veier innen barneteatret. Så får man bare håpe at flere vil følge etter.

Det Norske Teatret,  Scene 2
Betre utan ball
Av Glenn Belden
Til nynorsk ved Tonje Ramse Trædal
Regi/musikk/video: Øyvind Osmo Eriksen
Scenografi og kostymedesign: Nora Furuholmen
Med: Tobias Santelmann. Ingunn Beate Øyen, Sverre Solberg, Cecilie Enersen, Ellen Dorrit Petersen, Yngve Berven. Espen Sandvik, Anders Rummelhoff