[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Arkeologene: Sylvia Salvesen. I bakgrunnen Frank Lie, Kjersti Posti Høgli og Jan Ø. Wiig

01 Arkeologene: Sylvia Salvesen. I bakgrunnen Frank Lie, Kjersti Posti Høgli og Jan Ø. Wiig

Foto Dan Jenssen

02 Arkeologene: Frank Lie, Jan Ø. Wiig, Kjersti Posti Høgli og Sylvia Salvesen

02 Arkeologene: Frank Lie, Jan Ø. Wiig, Kjersti Posti Høgli og Sylvia Salvesen

Foto Dag Jenssen

03 Arkeologene: Jan Ø. Wiig, Frank Lie og Kjersti Posti Høgli

03 Arkeologene: Jan Ø. Wiig, Frank Lie og Kjersti Posti Høgli

Foto Dag Jenssen

04 Arkeologene: Sylvia Salvesen, Frank Lie, Kjersti Posti Høgli og Jan Ø. Wiig

04 Arkeologene: Sylvia Salvesen, Frank Lie, Kjersti Posti Høgli og Jan Ø. Wiig

Foto Dag Jenssen

Ambisiøst, men for ordrikt

IdaLou Larsen

Oppdatert torsdag, den 22. mars, 2007.

Utgangspunktet for Arkeologene er  spennende. Men stykket makter ikke å engasjere.

Lene Therese Teigen er en ambisiøs dramatiker som ikke er redd for å gå nye spennende, men også farlige veier. Mater Nexus, en historie om ni ulike kvinner, minnes jeg fremdeles med glede. Livsmaskinen, om dagens samlivsproblemer, var derimot en skuffelse. Men «det må være lov for en dramatiker å trå feil. (...) Jeg venter spent på hennes neste stykke», skrev jeg i 2005.
  Ifølge programmet er Arkeologene blitt til i nært samarbeid med to av skuespillerne, Jan Ø. Wiig og Sylvia Salvesen, mens de to andre, Frank Lie og Kjersti Posti Høgli, har deltatt aktivt i prosessen gjennom prøvetiden. Arkeologene er altså et fellesprosjekt av den gode gamle sorten der dramatiker, regissør og skuespillere går sammen om oppsetningen. En interessant arbeidsform i vår høyspesialiserte tid.
  Lene Therese Teigen har hentet ideen til stykket fra Island der arkeologer sommeren 2004 uventet fant restene av en død kvinne i en steinrøys på 700 meters høyde. Smykkene som ble funnet på stedet tyder på at hun var en velstående kvinne av høy byrd, men hvem hun var, og hva som voldte hennes død, er og blir ubesvarte spørsmål.
   Teigen lar fire norske arkeologer møtes på en konferanse i Akureyri. Tre av dem - to menn og en kvinne - er veletablerte forskere på hvert sitt spesialfelt, og har kjent kjent hverandre siden studietiden. Den fjerde, en gåtefull ung kvinne, representer en ny opposisjonell generasjon. Teigen lar disse fire finne kvinnen i steinrøysa, og ett av temaene i stykket er hvordan deres høyst forskjellige, tilsynelatende rent vitenskapelig teorier om årsakene til kvinnens død, i virkeligheten gjenspeiler deres egne livshistorier og personligheter. Gamle følelser, rivaliseringer og konflikter kommer for en dag, og en motvillig tiltrekning oppstår mellom den unge kvinnen og den ene mannen.
   På det ytre plan skjer det svært lite, og det er vanskelig å se at Teigen bygger opp til sluttens katastrofe. Hun stoler åpenbart på at teksten, og skuespillernes fysiske og verbale tolkning av den, skal uttrykke personenes sinnsstemninger og følelser. For det snakkes veldig mye i Arkeologene, i en rekke ulike stilarter. Typisk «konferanse-arrangør»klisjeer alternerer med flerstemte lyriske partier, parallelle frenetiske enetaler blir til uforståelige ordflommer, mens den dramatiske utviklingen skal komme fram i de tilsynelatende realistiske og hverdagslige replikkvekslingene. Men disse dialogene fungerer dårlig: regissør Teigen makter ikke å formidle dramatiker Teigens hensikter. Best blir faktisk forelesningsbrokkene, de formidler konkret og interessant kunnskap om Island og arkeologi, og blir uttalt med utmerket diksjon - hvilket langt fra alltid er tilfellet ellers ettersom dialogen likesom skal være så «naturtro» som mulig.
   Min viktigste innvending mot Arkeologene er likevel at det ordrike stykket i lange partier rett og slett blir litt kjedelig. Ingen av de fire selvsentrerte personene klarer å fange interessen, og det skjer heller ikke noe mellom dem som engasjerer.
  Men Tormod Lindgren viser nok en gang at han er oppfinnsom og begavet scenograf, mens Lief Winthers musikk er akkurat passe gåtefull og stemningsskapende. Alle de fire skuespillerene er dyktige og skaper tydelige typer av sine personer - ikke minst imponerer Sylvia Salvesen. Samtidig forbauses jeg også over at de ikke legger større vekt på å formidle sine normale og hverdagslige replikker. Kan det være fordi de har vært så sterkt involvert i prosjektet sammen med dramatiker/regissør at de vet så godt hva de egentlig skal formidle at de glemmer at ikke vi - tilskuerne - vet det?  

Denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen mandag 19. mars

Teater Ibsen gjester Det Åpne Teater
Arkeologene
Av Lene Therese Teigen
Scenografi: Tormod Lindgren
Lysdesign: Erik Spets Sandvik
Med Jan Ø. Wiig, Sylvia Salvesen, Kjersti Posti Høgli, Frank Lie og Leif Winther