Siste kritikker:

01 Spelemann på taket: Dennis Storhøi som Tevje.

01 Spelemann på taket: Dennis Storhøi som Tevje.

Foto L. P. Lorentz

02 Spelemann på taket, Stine Buer og Trond Fusa Aurvåg

02 Spelemann på taket, Stine Buer og Trond Fusa Aurvåg

Foto L. P. Lorentz

03 Spelemann på taket: Tevje (Dennis Storhøi) spør sin kone Golde (Eli Anne Linnestad) om hun elsker ham.

03 Spelemann på taket: Tevje (Dennis Storhøi) spør sin kone Golde (Eli Anne Linnestad) om hun elsker ham.

(Foto L. P. Lorentz)

04 Spelemann på taket: Alexander Rybak som Spelemannen

04 Spelemann på taket: Alexander Rybak som Spelemannen

Foto L. P. Lorentz

06 Spelemann på taket: Olav Midttun Lie, Tom Arild Hansen, Trond Fausa Aurvåg, Søren R. Thøgersen, Sondre Krogtoft Larsen, Anders Thoresen, Jon Torger Storsnes. Alexander Rybak (bak).

06 Spelemann på taket: Olav Midttun Lie, Tom Arild Hansen, Trond Fausa Aurvåg, Søren R. Thøgersen, Sondre Krogtoft Larsen, Anders Thoresen, Jon Torger Storsnes. Alexander Rybak (bak).

Foto L. P. Lorentz

En vellykket innsats

IdaLou Larsen

Oppdatert tirsdag, den 6. februar, 2007.

Spelemann på taket er mer enn en musikal, den er godt teater fordi den er en spennende folkelivsskildring. Dennis Storhøi er en flott Tevye, og nykommeren Alexander Rykov gjør sterkt inntrykk som Spelemannen

I Oslo er det bare Det Norske Teatret som har satt opp Spelemann på taket, i 1968 og i 1987, begge gangene med Lasse Kolstad som melkemannen Tevye, og hans tolkning av Om jeg var en rik mann er gått inn i norsk musikalhistorie. Profilerte skuespillere som Helge Jordal og Ola B. Johannessen har spilt rollen i Bergen, Trondheim og Tromsø. Nå er turen kommet til Dennis Storhøi. I de senere år har han utviklet seg til en sterk og overbevisende karakterskuepiller, og han mestrer med glans den utfordringen det er å gi liv til den sammensatte Tevje. Han tar i bruk hele sitt skuespilleregister, og han er forestillingens midtpunkt, uten noensinne å overskygge sine medspillere, og her er en rekke enkeltprestasjoner som er det en fryd å følge.
  Spelemann på taket er ikke bare en musikal, den er også godt teater fordi den er en spennende folkelivsskildring som tar utgangspunkt i den jiddisch-språklige forfatteren Sholem Aleichems (1859-1916) fortellinger om melkemannen Tevye fra landsbyen Anatevka.. Aleichem hadde førstehåndskunnskap om det russisk/jødiske minoritetssamfunnet han skildret, og selv om Spelemann på taket naturligvis først og fremst er en musikal, har Joseph Stein i sitt manus klart å ivareta både den jødiske humoren og særpreget i Aleichems fortellerstil.
 Spelemann på taket er fortellingen om en brytningstid, der nye tanker sprer seg til et svært så gammeldags og konservativt jødisk samfunn på den russiske landsbygda. Handlingen utspiller seg omkring 1905, og Tevye, og ikke minst hans hustru Golde, opplever at tidene forandrer seg litt vel raskt, først og fremst fordi døtrene deres ikke, slik Tevye og Golde i sin tid gjorde, selvfølgelig føyer seg inn under foreldrenes tradisjonelle autoritet, de tre eldste jentene mener for eksempel at de selv skal kunne velge ektefelle. Et stykke på vei godtar Tevye den nye tid, og med list og lempe klarer han å få Golde til å gjøre det samme. Men når den tredje datteren gifter seg med en ikke-jøde, er grensen nådd: Tevye sier blankt nei.
  I bakgrunnen ulmer den politiske uroen, blant russerne vokser jødehatet, og mot slutten av stykket har den jødiske befolkningen i Anatevka ikke noe annet valg enn å forlate hjemstedet, og gi seg ut på vandring slik jødenes skjebne har vært gjennom århundrene.  Dermed får Spelemann på taket et menneskelig og politisk alvor som er helt uvanlig i musikalsammenheng, og blir også et innspill i dagens politiske debatt.
 Svein Sturla Hungnes styrke som regissør ligger i hans evne til å få skuespillerne til å bruke hele seg - kropp, stemme og mimikk - til å uttrykke og definere sine personer i en dramatisk kontekst, det vil si når det skjer noe på scenen. Åpningsnumrene - presentasjonen av landsbyen med Tradisjon-sangen, jentenes Parmakernummer, Sabbatbønnen, ja til og med den virtuose Om jeg var en rik mann -  er storslåtte og flotte, men av en uforklarlig grunn også litt kjedelige. De mangler rett og slett dramatisk nerve. Men fra og med scenen på vertshuset der Tevye og slakteren Lazar Wolf inngår ekteskapsavtalen som snart skal bli brutt, faller brikkene på plass, selv om den kostelige marerittsekvensen er blitt for overlesset. Det er er en liten innvending, og forestillingen griper stadig sterkere tak om tilskueren fram til den stillferdige og vakre slutten. Her får Svein Sturla Hungnes fram det beste i alle ensemblets medlemmer.
 Siri Langdalen har signert en fantastisk oppfinnsom og flott scenografi, og musikalsk er det en glede å følge det dyktige orkestret under Atle Halstensens ledelse. Unge Alexander Rybak, som her debuterer på scenen i Spelemannsrollen, er et funn. Hans virtuositet på fiolinen imponerer og han har et sterkt scenisk nærvær.
 Det er også usedvanlig høy kvalitet over danseinnslagene, de store ensemblenumrene er glitrende, og ikke minst imponerer de mannlige danserne i vertshus- og bryllupssdansen. Det gjør inntrykk at vi i dag har så dyktige unge dansere, det er bare å håpe at de få muligheten til å leve av sitt talent.
  Det sangmessige er ikke det mest interessante med oppsetningen som har mer karakter av syngespill enn av klassisk musikal. Eli Anne Linnestad og Dennis Storhøi imponerer ikke med sin stemmeprakt, men gjennom sin treffsikre innlevelse i rollene. Også Trond Fusa Aurvåg (skreddersønnen Motel), Espen Alknes (Perchik), Anders Hatlo (Lazar Wolf), Kari.Ann Grønsund (Yente) lager fine og markerte karakterer, mens  Stine Buer, Jannike Kruse Jåtog og Emilie Christensen har stor scenesjarm som Tevyes døtre.
  Spelemann på taket er en vellykket satsing fra Oslo Nyes side, og forestillingen bør glede mange i månedene som kommer: Det var den oppriktige begeistringen publikum ga uttrykket for på gårsdagens premiere et tydelig tegn på.

Denne anmeldelsen sto først på trykk i Klassekampen fredag 2. februar

Spelemann på taket
Av Stein/Harnick/Bock
Oversatt av Svein Sturla Hungnes
Sanger gjendiktet av Finn Ludt
Regi: Svein Sturla Hungnes
Koreografi: Marianne Skovli Aamodt
Scenografi: Siri Langdalen
Kostymer: Mette Jacobsen
Musikalsk ledelse: Atle Halstensen
Med Dennis Storhøi, Eli Anne Linnestad, Alexander Rybak. Stine Buer, Jannike Kruse Jåtog, Trond Fausa Aurvåg, Espen Alknes, Bartek Kaminski, Anders Hatlo, Kari-Ann Grønsund, Anders Rogg, Gard Øyen, Emilie Christensen og mange flere, ikke minst åtte flotte dansere!