Siste kritikker:

00 Kom! Øystein Røger imponerer som Mannen i midtlivskrise

00 Kom! Øystein Røger imponerer som Mannen i midtlivskrise

Foto L-P. Lorentz

01 Kom! Kristin Skaare trakterer en imponerende rekke i nstrumenter

01 Kom! Kristin Skaare trakterer en imponerende rekke i nstrumenter

Foto L-P.Lorentz

03 Kom! Allan Edwall er en visedikter i den store svenske tradisjonen til Carl Michael Bellman og Evert Taube

03 Kom! Allan Edwall er en visedikter i den store svenske tradisjonen til Carl Michael Bellman og Evert Taube

Foto L-P.Lorentz

04 Kom! Sammen med Kristin Skaare medvirker Geir Sundstøl og Erlend Dahlen aktivt til å skape stemningen i denne rare og vemodige enmanns-musikalen.

04 Kom! Sammen med Kristin Skaare medvirker Geir Sundstøl og Erlend Dahlen aktivt til å skape stemningen i denne rare og vemodige enmanns-musikalen.

Foto L-P. Lorentz

Mollstemt teaterkonsert om Mannen

IdaLou Larsen

Oppdatert mandag, den 26. februar, 2007.

Fint at Nationaltheatret også har plass til noe for teatret så uvant som en enmanns-musikal.Det skjer på Torshovteatret, der Øystein Røger overrasker og imponerer som entertainer og visesanger.

Nationaltheatrets Øystein Røger, som vant både Heddaprisen og Kritikerprisen i fjor for sin tolkning av Den ukjente i Til Damaskus, har lenge hatt stor beundring for Allan Edwall (1924-1997), den allsidige svenske skuespilleren, teatermannen og visekunstneren. I 2003 foreslo han for regissør Per-Olav Sørensen at de sammen skulle lage «noe» rundt visene til Edwall. Resultatet er Kom!, en «teaterkonsert» bygd over Allan Edwalls egne viser. De sammenbindende tekstene er hentet fra Edwalls stykker Huset og Limpan. Det er noe så desperat, selvopplevd og selvutleverende over disse tekstene at det er nærliggende å tro at Edwall bygger på egne erfaringer..
   Kom! er en mollstemt skildring av en mann i midlivskrise. Det starter med at de tre musikerne som skal glede oss gjennom hele forestillingen, spiller en «ouvertyre» det virkelig svinger av,  mens en skjeggete og sliten Øystein Røger ligger og sover på sengen. Når han våkner, er han i en så gedigen bakrus at det er så vidt han klarer å kreke seg bort til bordet med livsgivende væske. En rekke ganske selvsentrerte og kvinnehatske utfall, men også skarpskodde og kyniske betraktninger om livets forgjengelighet, gir oss litt etter litt innblikk i den middelaldrende mannens livssituasjon. Kona har reist fra ham, og etter skilsmissen har han mistet kontroll over livet. En ny kvinne befinner seg ett eller annet sted, men vil han kunne tro på kjærligheten igjen, og kan han tenke seg nok en gang å velge den kjedelige småborgerligheten?  Hans eneste sikre punkt i tilværelsen er rommet der han bor, og som han med den største presisjon kan fortelle «er nøyaktig 4,03 meter langt og 3,20 meter bredt og 2.33 meter høyt». Til og med sengen kan han målene på: Den er tilpasset «en fullt utvokst nordboer av det mannlige kjønn ... og er 96 x 99 x 72 cm».
   Når forestillingen slutter, ni viser senere, han har han iført seg dress og slips, og tømt brennevinsflaska som lå gjemt i skoen: Han er klar til å møte den farlige verden utenfor, men det er ingen gitt å spå om utfallet.
  Mens han setter brennevinsflaska for munnen, forsikrer mannen oss om at han ikke har noen alkoholproblemer. Med andre ord - Allan Edwall tilhørte den store svenske visetradisjonen som begynte med Bellmann og fortsatte med Evert Taube og Cornelis Vreeswijk. Viser som både har tekstmessig og melodisk kvalitet bør man gjerne høre minst tre-fire ganger for fullt ut å verdsette dem, og jeg kjente ikke Allan Edwalls viser fra før. Men umiddelbart var «du er kvinne, jeg er mann», og avslutningsvisen om «Den lille bekken» kveldens høydepunkt.
    De tre musikerne med Kristin Skaare i spissen trakterer en imponerende rekke ulike instrumenter, og medvirker aktivt i forestillingen med sin  både musikalske og menneskelige tilstedeværelse. Nok en gang utvider Øystein Røger sitt repertoar, og her som i Til Damaskus sprenger han egne grenser i et utadvendt og ekspressivt spill. Han viser seg også som en en glimrende entertainer i en seriøs og krevende sjanger. Mer overraskende er det at han imponerer som en dyktig og sjarmerende visetolker i en rar og litt annerledes kabaret.

Denne anmeldelsen sto først på trykk i klassekampen mandag 26. februar
Nationaltheatret, Torshovteatret
Kom!
En teaterkonsert basert på tekster og melodier av Allan Edwall
Idé, bearbeidelse og oversettelse av tekster: Øystein Røger og Per-Olav Sørensen
Gjendiktning av sanger: Øyvind Berg
Regi: Per-Olav Sørensen
Scenografi og kostymer: Tine Schwab
Musikalske arrangementer: Bandet, under ledelse av Kristin Skaare
Med Øystein Røger
Kapellmester, piano, trorgel, trekkspill m.m.: Kristin Skaare
Gitarer, banjo, munnspill m.m.: Geir Sundstøl
Trommer, perkusjon, plystring m.m.: Erland Dahlen