[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Jorunn Kjellsby er Clara, og Anne Krigsvoll hennes søster Brenda

01 Jorunn Kjellsby er Clara, og Anne Krigsvoll hennes søster Brenda

Foto Emile Ashley

02 Svein Harry Schöttker Hauge, som fiskehandleren og  Ragnhild Arnestad Mønnes som den yngste av de tre søstrene

02 Svein Harry Schöttker Hauge, som fiskehandleren og Ragnhild Arnestad Mønnes som den yngste av de tre søstrene

Foto Emile Ashley

Tre irske søstre

IdaLou Larsen

Oppdatert mandag, den 12. november, 2007.

Til tross for strålende rolletolkninger av Jorunn Kjellsby og Anne Krigsvoll, er The New Electric Ballroom blitt en ujevn oppsetning.

Dagens norske dramatikere klager gjerne over at de oppføres for sjelden på norske scener, men teatersjefene er faktisk enda mer engstelige for å tilby publikum utenlandsk samtidsdramatikk. Gledelig er det derfor at teatersjef Hanne Tømta på Rogaland Teater nå introduserer irske Enda Walsh. Den relativt unge dramatikeren - han er født i 1967 - fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Disco Pigs (1996), et stykke som er blitt spilt i de fleste europeiske land, og som visstnok var planlagt satt opp på Nationaltheatret i Ellen Horns sjefstid. Men det ble ikke noe av, og The New Electric Ballroom er norsk publikums første møte med Enda Walsh.
   Stykket hadde urpremiere på Münchens Kammerspiele-teater i 2005, og ble samme år utnevnt til beste utenlandske stykke av det prestisjetunge tidsskriftet Theater Heute. Som i flere av sine stykker er Walsh også her opptatt av menneskets behov for å bekrefte sin eksistens gjennom språket og fortellingen, samtidig som han nådeløst utleverer den snevre og perspektivløse hverdagen på en irsk landsbygd der tiden har stått stille.
  Som et moderne ekko av Tsjekhovs Tre søstre som livet løper fra, er The New Electric Ballroom historien om Clara, Brenda og Ada. Clara og Brenda er i 60-årene, de arbeider ikke, og beveger seg sjelden eller aldri utenfor husets fire vegger. Ada er langt yngre enn sine søstre, hun fører regnskap på den lokale fiskefabrikken, men etter arbeidstid sykler hun alltid rett hjem. Der opptrer hun som en slags regissør for Brenda og Clara når de rituelt spiller gjennom historien om den skjebnesvangre kvelden da de begge ble sveket av Roller Royle, sangeren i bandet som for snart 40 år siden tok alle kvinner med storm på The New Electric Ballroom, det tøffe utestedet i den langt større nabobyen. Søstrene fører et ensformig liv, og den eneste som regelmessig banker på døra, er fiskehandleren Patsy. Han forteller siste nytt fra bygda - og besnæret lytter damene. Men han er egentlig ikke fin nok for dem, og de viser ham døren så snart deres nysgjerrighet er tilfredsstilt.
  Så endrer Brenda og Clara atferd. I Audny Chris Øiamo-Holsens regi blir det litt uklart hvorfor de gjør det, men det skyldes nok at Ada en dag på vei hjem fra jobben opplever at hun er i ferd med å bli like bitter og forbigått av livet som søstrene. Vel hjemme forteller hun om episoden, og de to søstrene hennes går da inn for å spleise Ada og fiskehandleren. Eller er det de gjør? Når deres prosjekt i siste øyeblikk mislykkes, er de mer enn fornøyde med at Ada nå er definitivt dømt til å bli som dem.
  I Audny Chris Øiamo-Holsens regi har The New Electric Ballroom sin styrke i Enda Walshs nitide og utleverende skildring av de to selvopptatte eldre kvinnene. Det er en ondskapsfull, men treffsikker beskrivelse med to sterke kvinneroller, fantastisk tolket av Anne Krigsvoll (Brenda) og Jorunn Kjellsby (Clara). Med overbevisende overskudd spiller Svein Harry Schöttker Hauge den naive, vennlige men uhelbredelige miljøskadde fiskehandleren Patsy, mens Ragnhild Arnestad Mønnes tolkning av Ada en lang stund er anonym og utydelig, en svakhet regissøren må ta sin del av ansvaret for. Når Ada endelig våger å tro på kjærligheten, blir nemlig Mønnes både overbevisende og gripende. Samarbeidet mellom scenograf Nora Furuholmen og lysdesigner Joakim Moe Røisland skaper en riktig balanse mellom den innestengte leiligheten og verden utenfor, her anskueliggjort med utsikten til havet og stranden når ytterdøren åpnes for fiskehandleren.
  Oversettelsen til regissør Audny Chris Øiamo-Holsen skjemmes dessverre av flere anglisismer, og i sin helhet er oppsetningen ujevn. I all sin ordrikhet er The New Electric Ballroom ingen lett tekst å gripe tak i, og Audny Chris Øiamo-Holsen makter ikke å få fram den dramatiske stigningen som ligger i stoffet, blant annet får selve vendepunktet, opplevelsen som blir skjellsettende for Ada, ikke den tyngden som er nødvendig for å forklare det som skjer etterpå. Helhetsinntrykket av Rogaland Teaters oppsetning er derfor at The New Electric Ballroom er vittig og fullt av skarpe iakttakelser, men samtidig svært stillestående.   

Rogaland Teater, Kjellerteatret
The New Electric Ballroom
Av  Enda Walsh
Regi og oversettelse: Audny Chris Øiamo-Holsen
Scenografi og kostymer: Nora Furuholmen
Lysdesign: Joakim Moe Røisland
Med Jorunn Kjellsby, Anne Krigsvoll, Svein Harry Schöttker Hauge, Ragnhild Arnestad Mønnes

Denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen 6. november 2007