[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Anders Dale som Pentevs' mor Agave

01 Anders Dale som Pentevs' mor Agave

Foto Emile Ashley

02 Øyvind Martinsen som Kadmos

02 Øyvind Martinsen som Kadmos

Foto Emile Ashley

03 Janny Hoff Brekke som Koret

03 Janny Hoff Brekke som Koret

Foto Emile Ashley

04 Glenn André Kaada som Bacchus

04 Glenn André Kaada som Bacchus

Foto Emile Ashley

05 Anders Dale, Øyvind Martinsen, Janny Hoff Brekke og Glenn André Kaada

05 Anders Dale, Øyvind Martinsen, Janny Hoff Brekke og Glenn André Kaada

Foto Emile Ashley

Bakkantisk besettelse

IdaLou Larsen

Oppdatert mandag, den 12. november, 2007.

På Rogaland Teater lever den klassiske greske tragedien fremdeles i beste velgående.

I vår regiteatertid har den danske regissøren Kim Dambæk valgt en uvanlig, og svært interessant, løsning for sin oppsetning av Bakkantinnene på Rogaland Teater: Han vender rett og slett tilbake til selve utgangspunktet, og stoler helt og fullt på Evripides egen tekst. Han lar til og med, akkurat som i de opprinnelige oppsetningene, tre mannlige skuespillere spille alle roller. Det eneste nye er at Koret her består av én kvinne: Janny Hoff Brekke representerer alene alle de kvinnelige tilhengerene Dionysos har med seg på sin erobringsferd til Theben i Hellas, byen - og landet - som ennå ikke har anerkjent hans ekstatiske religion.
   Bakkantinnene fører oss inn i en mørk og farlig verden. En fremmed er kommet til den mektige byen Theben der Pentevs er konge. Han er intet vanlig menneske, men vinens og rusens gud, Dionysos, sønn av en jordisk kvinne og den allmektige guden Zevs. Han er også fetter av kong Pentevs, for hans mor Selene og Pentevs mor Agave var begge døtre av byens kong Kadmos. Nå kommer han helt fra Persia, og på veien til Theben har han lært kvart land og kvar by/å danse min dans og lovprise meg. Nå skal også Hellas lære å dyrke ham. Men først skal han hevne seg på byen Theben og på sin fetter Pentevs fordi de ikke vil anerkjenne at han er en gud, og nekter å dyrke ham.
 Når stykket begynner, har Dionysos allerede forhekset byens kvinner. Med kongens mor Agave i spissen har de forlatt hjem, ektemenn og nyfødte barn. I ekstatisk rus danser de på Kithaironfjellet. Nå vil også byens gamlekonge, Kadmos, kaste seg inn i dansen og feire Dionysos, og den gamle blinde vismannen Tiresias blir med ham.  Så vender kong Pentevs tilbake til byen. Han varsler at han med brutal makt skal gjenopprette ro og orden, og det første han gjør er å arrestere Den fremmede/Dionysos. Men ingen jordiske stengsler kan stoppe Dionysos, og guden fullfører sin grusomme hevn: Han lar Pentevs egen mor, Agave, i ekstatisk forvirring drepe sin egen sønn. I seiersrus bærer hun hodet hans hjem til byen, i den tro at hun med egne hender har tatt livet av en løve. Oppvåkningen av rusen blir tung og bitter, og både hennes gamle far Kadmos og hun selv blir forvist fra Theben. Dionysos har seiret. Han ble dyrket i Hellas under hele antikken, og den greske tragedien oppsto som en del av Dionysosfeiringen. Alle de bevarte verkene til Aiskhylos, Sofokles og Evripides, antakelig også , ble oppført for først gang under Dionysosfestene.
  I Bakkantinnene gir Evripides uttrykk for et moderne tvisyn på den religiøse Dionysos-dyrkingen, og dermed på motsetningen mellom en fornuftstyrt og en ren emosjonell livsoppfatning. Evripides var den yngste av de tre store greske dramatikerne, og han var omstridt i samtiden nettopp fordi han tok opp komplekse og vanskelige psykologiske problemstillinger. I Bakkantinnene stiller han den rasjonelle, fornuftsbaserte statsmakten opp mot den religiøse og ekstatiske. I en mannsdominert verden er kvinnene de første som lar seg forføre av den frigjørende dionysiske dyrkingen av sanselighet, rus og livsutfoldelse, men også Pentevs, den kalde og klarsynte Kongen, er fascinert. Allerede i sitt første møte med guden beundrer han motvillig Dionysos utseende, og nysgjerrig prøver han - forgjeves - å få guden til å røpe innholdet i sine mysterier. Når de møtes igjen, etter at Dionysos har vist sin guddommelige makt ved på mirakuløst vis å fri seg fra fangenskapet, kan ikke Pentevs lenger motstå fristelsen: Åpenlyst erotisk tiltrukket av guden lar han seg iføre kvinneklær for å spionere på kvinnene på Kithairionfjellet.
 Kanskje Evripides prøver å fortelle oss at mennesket, slik Koret understreker, ikke i fornuftens navn må undertrykke all sanselig livsutfoldelse. For da forandrer den lystige, overstadige, livsbejaende Dionysos seg til en farlig og mørk dødskraft som straffer menneskene med brutalt vanvidd. Stykkets undertittel er da også Dionysos forvandlinger.
  Denne anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven, og det kan forklare at enkelte detaljer ikke var falt helt på plass: Til tider overdøvet for eksempel Nils Henrik Asheims dramatiske og effektive - til tider nesten skremmende - musikk korets viktige kommentarer til handlingen. De tre skuespillerne overbeviser i sine ulike roller, Øyvind Martinsen som Kadmos, vakten og budbringeren, Glenn Erik Kaada som både den blinde seeren Tiresias, og den uutgrunnelige androgyne Dionysos, og spesielt Anders Dale som den splittede Pentevs og hans besatte mor Agave. Forestillingen har en fin rytme, og regissøren klarer å skape balanse mellom Korets kommenterende forklaringer, de forskjellige øyenvitneberetningene og de kraftfulle dialogene mellom antagonistene. Rogaland Teater viser at den greske tragedie fremdeles lever i beste velgående.

Rogaland Teater, Intimscenen
Evripides
Bakkantinnene
Gjendiktet av Michael Evans
Komponist: Nils Henrik Asheim
Regi og bearbeidelse:Kim Dambæk
Scenografi og kostymer:Åse Hegrenes
Med:Anders Dale, Glenn André Kaada, Øystein Martinsen og Janny Hoff Brekke

Denne anmeldelsen sto i Klassekampen mandag 5. november 2007