[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 En lykkens mann: Nils Ole Oftebro og Inga-Maarit Gaup-Juuso

01 En lykkens mann: Nils Ole Oftebro og Inga-Maarit Gaup-Juuso

Foto Marius E. Haug

02 En lykkens mann: nga-Maarit Gaup-Juuso og Nils Ole Oftebro

02 En lykkens mann: nga-Maarit Gaup-Juuso og Nils Ole Oftebro

Foto Marius E Hauge

Kuet av kvinnen

IdaLou Larsen

Oppdatert tirsdag, den 9. oktober, 2007.

Den samiske dikteren Raini Magga Lukkari gjør en overbevisende debut som dramatiker med monologen En lykkens mann.

En lykkens mann av Rauni Magga Lukkari er et av de fem nye stykkene som blir presentert under Norsk Dramatikkfestival. Dramatikkfestivalen, som skal «rekruttere» nye norske dramatikere, er i år for første gang en del av Samtidsfestivalen. Den tok Eirik Stubø initiativet til i 2001, og Det Norske Teatret, Black Box Teater og Det Åpne Teater har samarbeidet med Nationaltheatret om den siden 2005.
  Dramatikkfestivalen åpner offisielt 9. oktober, men tjuvstartet i går da «En lykkens mann» av samiske Rauni Magga Lukkari hadde premiere på Nationaltheatret, ett av de seks teatrene som produserer stykker for festivalen. Rauni Magga Lukkari er en av samisk litteraturs mest anerkjente forfattere, og hennes diktsamling  «Mørk dagbok» ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 1987. En lykkens mann er hennes første arbeid for scenen.
 Den timeslange monologen er en sønns fortelling om sin dominerende og tyranniske mor. Da han ble født, bestemte hun seg for at han skulle holde seg hjemme hos foreldrene, og pleie dem når den tid kom. Og slik ble det. Nå er hun død, men han er blitt over 60 år, han har ikke lenger noen muligheter til å skape seg et eget liv, og vet heller ikke om han egentlig vil. Han er blitt så vant til morens allmakt at han er tilbøyelig til å mene at hun visste best. Hun sa jo at hvis han pleide henne «til det siste, ville (han) i så fall arve himmelriket og meske (seg) med englene i all evighet.» Han adlød, og har dermed «gode forhåpninger til livet etter døden».
   «En lykkens mann» er en dobbeltbunnet og mangfoldig tekst. Et frodig, presist og rikt språk og en tilsynelatende naiv og objektiv fortellerform gir de ulike episodene en både varm og desperat komikk. Nils Ole Oftebro er fortelleren som, i tredje person og på nøytralt bokmål, kjølig og distansert gjør rede for skjebnen til «en lykkens mann», og han er  mannen selv, som i jeg-form og på nordnorsk, med sterk dramatisk stigning gjenopplever sitt liv. Han begynner forsiktig med forskjellen på nordmenn og finner på fisketur, men går så over til samlivet med Moren, fra hennes doble innstilling til joik, via hennes isnende kulde når faren dør, fram til den hjerteskjærende episoden når hun definitivt setter en stopper for sønnens livsutfoldelse.
  Raini Magga Lukkari beskriver en mytisk urkvinne som får makt over Mannen og herser med ham, fordi hun føder barna, og styrer hjemmet. Det er en infam og vittig skildring, men den  griper også fatt i allmennkvinnelige trekk selv om det neppe er politisk korrekt å nikke gjenkjennende til dem i dag.
   En monolog står eller faller med skuespillerens evne til å fange vår interesse og holde den fast: Nils Ole Oftebros nærvær fyller scenen, hans skildring av den naive og godtroende mannen er nyansert, detaljrik og overbevisende, utleverende morsom til tider, mot slutten også gripende. Utmerket fungerer også samspillet mellom ham og Inga-Maarit Gaup-Juuso, som uten en eneste replikk, bare gjennom presist og oppfinnsomt kroppsspråk og stemningsfull joik, gir liv til Moren, mens hun gjennom et helt nydelig stumspill et øyeblikk blir Mannens tapte kjærlighet fra Jokkmokk. Regissør Pjotr Cholodzinski har hatt et godt grep om teksten, og scenograf Dagny Drage Kleiva har skapt et fint scenebilde, stemningsskapende, men minimalistisk. scenebilde. I motsetning til Dramatikkfestivalens øvrige produksjoner som bare vises under festivalen, spilles En lykkens mann i repertoar på Nationaltheatret fram til 20. oktober.

Nationaltheatret, Malersalen,
En lykkens mann
Av Rauni Magga Lukkari
Oversatt av Johannes Lukkari
Regi:Piotr Cholodzinski
Scenografi:Dagny Drage Kleiva
Med: Nils Ole Oftebro, Inga-Maarit Gaup-Juuso  

Denne anmeldelsen sto på trykk i Klassekampen  mandag 1. oktober