[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

Mette Brantzeg, leder for Norsk Dramatikkfestival

Mette Brantzeg, leder for Norsk Dramatikkfestival

Foto Norsk dramatikerforbund

Perspektivløst av IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 31. oktober, 2007.

av Mette Brantzeg, leder for Norsk Dramatikkfestival

I en anmeldelse av fem nye norske iscenesatte scenetekster og av en lesning (Klassekampen 15.10), utfordrer Ida Lou Larsen Norsk Dramatikkfestival til å drøfte hvordan den i fremtiden skal presentere sine dramatikere. Hun har ytret at lesninger - i år Oslo 22.august av Maria Ræder; i fjor Hindu Kush av Bjarne Robberstad - er det som har fått teksten best fram, dvs. ytt dramatikeren størst rettferdighet.
   Det er mulig at lesninger er framtida for en breddepresentasjon (alt avhengig av økonomi), men inntil videre er Norsk Dramatikkfestival først og fremst en arena for iscenesettelser av nye norske stykker. For hvis et manus skal leve videre i norsk teater, må teksten tåle iscenesettelse.   
  Festivalen forsøker med skarve midler, men på beste måte, å sikre kvaliteten for de nye stykkene, sammen med produserende teatre. Stort sett lykkes det men av og til ikke. De beste intensjoner kan lede til resultater som ikke var tilsiktet. Fallhøyden er stor og alt kan ikke forutsees. Dette gjelder spesielt for scenetekster som aldri er oppført før.
  Ida Lou Larsens anmeldelser av den nye dramatikken er viktige i videre evaluering. Nå ble ikke mye av spalteplassen brukt til anmeldelser riktignok, da hun var mer opptatt av å formidle tanker rundt Dramatikkfestivalen. Greitt nok.
 Men i sitt syn på Norsk Dramatikkfestival i Samtidsfestivalen mener jeg at hun farer litt fort og overfladisk over forholdene og vil gjerne besvare dette.
  Det er ingen tvil om at Ida Lou Larsen synes det er en dårlig ide at denne festivalen er innordnet Samtidsfestivalen. Det var bedre før, da Norsk Dramatikkfestival ble avviklet uka før St.Hans. Hun er ikke alene om disse synspunktene. Blant de fem teaterinstitusjonene som utgjør Samtidsfestivalen - Det Åpne Teater, Black Box, Nationaltheatret og Det Norske Teatret og Norsk Dramatikkfestival - er det mange som hevder det samme.
 Når Samtidsfestivalen nå en gang skal evalueres, så vil størrelsen på festivalen, repertoarkollisjonene, utilsiktet konkurranse med seg selv helt sikkert være på dagsordenen, men jeg tror ikke at det løser seg ved å ta Norsk Dramatikkfestival ut av samarbeidet igjen. Det er det heller ingen grunn til sett fra festivalens side. Tvert i mot! Prosentvise besøkstall 2007 viser en bedring fra året før - da Norsk Dramatikkfestival ble avviklet før sommeren. Publikumsbelegget var over 50 prosent på Prøvesalen, og i festivalteltet - en intimarena i foajeen på Det Norske Teatret med plass til ca 40 publikummere -  var fullt så nær som siste dagen. Flere aviser har i år omtalt og anmeldt Norsk Dramatikkfestivals stykker, igjen sammenliknet med året før.
  Ved å være med i Samtidsfestivalen på høsten er det mulig å oppnå andre mål som Norsk Dramatikkfestival ikke hadde sjans å oppnå da den lå før sommerferien. Ett mål er at de teatre som produserer stykkene også tar dem inn i vanlig repertoar, dvs gir dem lengre spilletid, en etterbruk som også gjør det mer lønnsomt for teatrene å investere i norsk dramatikk.  I år så gjøres det med tre av fem produksjoner. En lykkens mann på Nationaltheatret er et godt eksempel på at det er realiserbart, der den nå spilles for fulle hus. Dette er med på å gjøre den nye dramatikken synlig og ikke bare bli ett engangsblaff på festivalen. Noe som har vært et stort problem tidligere.
  Et annet mål er å snu vanetenkningen hos produserende teatre. Før var de bare med hvis de hadde ledige skuespillere, dvs noen å avse like før sommeren. En umulig og nervepirrende situasjon når en skulle rollebesette et stort antall produksjoner!
  Nå er teatrene oppmerksomme på at de bør budsjettere inn og planlegge på forhånd, slik at det er mulig å gi den nye norske festival - dramatikken tilnærmelsesvis like produksjonsvilkår som annen dramatikk. Det er et stykke igjen også her. Dette var vanskelig for enkelte produserende teatre å få til i høst da Norsk Dramatikkfestival ble avviklet to år på rad, som følge av omleggingen til Samtidsfestivalen. Men på sikt er det mulig å oppnå ved planlegging og forhandlinger.
  Ida Lou Larsen lar seg frustrere av de mange kollisjonene på Samtidsfestivalen. Det er svært forståelig. Verken hun som anmelder eller publikum kan rekke å se alle forestillingene. Det er helt klart et problem og et ansvar; - det må gjøres noe med dette. Men å trekke ut en aktør av fem i Samtidsfestivalen å anbefale denne trekke seg ut og holde seg til slik det var før uten å se på hele Samtidsfestivalen eller på de mål som Norsk Dramatikkfestival forsøker å oppnå blir meningsløst og perspektivløst. Hun anbefaler da ingen andre samarbeidsparter om å trekke seg.
  Norsk dramatikk er samtidsdramatikk og har en naturlig plass på Samtidsfestivalen, noe for så vidt anmelderen er enig i.

Mette Brantzeg
Leder for
Norsk Dramatikkfestival.
Dette innlegget sto i Klassekampen onsdag
17. august.