[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 "VG" brukte dette bildet av Calixto Bieito og Per Boye Hansen i samtale - men da snakket de ikke om  "Brand".Bildet ble ifølge avisen tatt da de drøftet sitt "Peer Gynt"prosjekt.

01 "VG" brukte dette bildet av Calixto Bieito og Per Boye Hansen i samtale - men da snakket de ikke om "Brand".Bildet ble ifølge avisen tatt da de drøftet sitt "Peer Gynt"prosjekt.

Foto Göran Bohlin

02 Eirik Stubø ser fram til Calixto Bieitos tolkning av en typisk nordisk lutheransk tekst.

02 Eirik Stubø ser fram til Calixto Bieitos tolkning av en typisk nordisk lutheransk tekst.

Foto Nationaltheatret

03 "Brand" bringer fram mange minner hos Sven Nordin. Her i rollen som Isak Sellanrå i "Markens Grøde".

03 "Brand" bringer fram mange minner hos Sven Nordin. Her i rollen som Isak Sellanrå i "Markens Grøde".

Foto L-P Lorentz

En internasjonal Brand

IdaLou Larsen

Oppdatert tirsdag, den 30. oktober, 2007.

I regi av den fargerike men kontroversielle katalaneren Calixto Bieito, og med Sven Nordin i tittelrollen, får Brand Bergenspremiere under Festspillene 22. mai, og Oslopremiere en uke senere.

Oppsetningen er et samarbeid mellom Nationaltheatret og Festspillene i Bergen, det tredje i rekken: I 2006 gikk de sammen om Jon Fosses Skuggar i regi av tyske Falk Richter, og i år satte Eirik Stubø opp Eg er vinden, også av Jon Fosse.
   Samarbeidet i 2008 blir det mest ærgjerrige hittil: Fra Spania kommer katalanske Calixto Bieito som for første gang setter opp en produksjon med norske skuespillere.
  Men det er ikke første gangen han setter opp Ibsen: I 2006 begeistret han først Bergen, så Oslo med sin meget personlige versjon av Peer Gynt, et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Bieitos eget teater, Teatre Romea i Barcelona.
  Teatersjef Eirik Stubø og festspilldirektør Per Boye Hansen hadde innkalt til pressekonferanse for å fortelle om sitt nye felles prosjekt. Begge erklærte seg meget fornøyd med samarbeidet hittil.
  - Vi har hatt stor glede og stort utbytte av vårt samarbeid med Festspillene i Bergen, understreket Eirik Stubø, og Per Boye Hansen sa seg enig.
 - Da jeg overtok ansvaret for Festspillene, skjønte jeg at vi ikke bare kunne presentere andres produksjoner. For virkelig å fremstå som aktører måtte Festspillene også ha noen egne produksjoner. Men det kunne vi ikke klare alene. Jeg er glad og stolt over at vi fikk til et samarbeid med Norges fremste teater.
Fascinert av Brand
Calixto Bieito ga først uttrykk for at han er blitt svært begeistret for Norge etter sine to besøk i landet.  
  - Jeg har det virkelig godt når jeg er her, det være seg i Bergen eller i Oslo, jeg liker byene og jeg liker været. Og det er viktig for meg.
  Han fortalte at han hadde lest alt av Ibsen mens studerte på universitetet.
  - Jeg lånte hans samlede verk på biblioteket, og det var en bok jeg aldri leverte tilbake. Jeg har den fremdeles. Noen av stykkene likte jeg veldig godt, men jeg skjønte ikke Brand da jeg leste stykket første gangen. Mitt teater, Romea Teatret, er ett av de som har lengst tradisjon i Spania med å sette opp Ibsen. Men jeg skal innrømme at langt fra alle oppsetningene har vært like gode.
  Han mente lenge at Ibsens skuespill var altfor realistiske for en regissør som ham.
 - Jeg trodde jeg aldri kom til å sette opp Ibsen. Men så sa Per at Peer Gynt ville være det helt rette for meg. Jeg leste stykket om igjen, jeg tenkte over saken, og etter en stund sa jeg meg enig. Det samme er tilfelle med Brand, når jeg leser Ibsens tekst nå kan jeg høre stemmer som spør meg hva slags kompromisser jeg må inngå  for å leve videre, eller hvem Gud er i dag - penger? Jeg har alltid med meg en liten rød bok, og der skal jeg notere svarene på alle spørsmålene jeg går rundt med.
  Han gledet seg til samarbeidet med Nationaltheatrets skuespillere.
 - Jeg har sett en rekke av teatrets forestillinger, og jeg er imponert over skuespillernes allsidighet. Jeg så Sven Nordin i Markens grøde, og hans karismatiske spillestil og hans generøsitet ga meg lyst til å arbeide med ham. Nå håper jeg at jeg skal klare å finne nøkkelen som kan åpne Brand for et norsk publikum i vår samtid.
En krevende oppgave
 - Det er vanskelig å si noe flere måneder før prøvestart, sa Sven Nordin. - Men dette blir en krevende oppgave som jeg går til med ydmykhet, en virkelig utfordring for en skuespiller.
 Han fryktet ikke samarbeidet med Calixto Bieito.
  - Vi kjenner hverandre ikke ennå, vi snakket sammen for første gang i går kveld, men det er noe med skuespillere og regissører - helt uavhengig av språk har vi teatermennesker noen egne koder som gjør at vi forstår hverandre.
  Det blir ikke første gangen Sven Nordin medvirker i Brand. Men den forestillingen han kanskje husker best, var oppsetningen fra 1978, med Per Theodor Haugen som Brand, Lise Fjeldstad som Agnes og Edith Roger som regissør.
- Det var før jeg begynte på Teaterskolen, og den gangen var jeg både litt tekniker og litt statist på teatret. Jeg husker at en kveld satt jeg og ventet utenfor scenen, og da kom Lars Wikdahl forbi og hvisket til meg: - Du er kommet inn på teaterskolen. Senere spilte jeg Fogden, det var i 1990-oppsetningen der Egon Kiønig hadde regien, og Bjørn Sundquist spilte Brand. Så dette blir min tredje runde med Brand, det blir både spesielt og rart, og jeg er sikker på at det blir en spennende reise sammen med Calixto og ensemblet.
Hvorfor Brand
Brand er ikke det Ibsen-stykket som har hatt størst appell utenfor Norges grenser, og det er noe ved selve problemstillingen som på mange måter gjør det enda mer norsk enn Peer Gynt.
- Hvorfor valgte dere nettopp Brand ?
  - Jeg vil verken ta skylden - eller for den saks skyld æren for dette valget, repliserte Eirik Stubø.
  - Men det kan jeg godt gjøre, sa Per Boye Hansen.  - Jeg ønsket å gjøre noe mer med Calixto Bieito, og på mange måter er Peer Gynt og Brand veldig like - bare tenk på at de begge tar opp en sønns forhold til sin mor, men de er også like i sin åpne form. Jeg syntes derfor Brand kunne være den rette oppfølgeren.
- Brand og Peer Gynt henger nøye sammen, la Eirik Stubø til. - Det sies jo at Henrik Ibsen skrev Brand i raseri, men så ble det så vellykket at han skrev Peer Gynt i en lykkerus. Jeg tror det blir svært interessant å få Calixto Bieitos blikk på en så sterkt nordisk lutheransk tekst som nettopp Brand.