[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

Den kjente skuespillerinnen Bulle Ogier høster mange lovord for sin tolkning av kvinnen i <i>Mann uten hensikt</i>.

Den kjente skuespillerinnen Bulle Ogier høster mange lovord for sin tolkning av kvinnen i <i>Mann uten hensikt</i>.

Foto Pascal Victor, Théâtre de l'Odéon

"Mann uten hensikt" i Frankrike

IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 31. oktober, 2007.

Mann uten hensikt spilles for tiden i Paris, i regi av en av Frankrikes mest kjente teatermennesker, snart 85 år gamle Claude Régy.   

Claude Régy, født i 1923, er en av Frankrikes mest anerkjente og respekterte regissører. Han har presentert mange spennende, nye dramatikere for det franske publikum, for eksempel Jon Fosse (Nokon kjem til å komme, Melancholia og Dødsvariasjoner), Sarah Kane, Botho Strauss og David Harrower. I høst har han valgt å sette opp et stykke av Arne Lygre, Mann uten hensikt som hadde urpremiere på Torshovteatret høsten 2005 i regi av Alexander Mørk-Eidem.
   Selv om Mamma, meg og menn er blitt satt opp en gang utenfor Paris, er Arne Lygre så å si ukjent for franskmennene. Men Le Mondes anmelder, Brigitte Salimo,  mener at Arne Lygre vil man høre mye om i tiden som kommer. Hun er for øvrig ikke helt fornøyd med Claude Régys regi, men mener at Lygres fortelling drukner i Régys sans for ritualer.
  De andre anmeldelsene som ligger ute på nettet, gir inntrykk av at kritikerne er blitt ganske forvirret over møtet med Lygres Mann uten hensikt i Claude Régys høyst personlige regi. I Scope Théâtre
skriver Jean-Louis Pinet at i en annen regi enn Claude Régys ville dette stykket bare vært et drama som et annet.  Med ham blir det en mørkets tragedie der personene vandrer på jakt etter seg selv, sine følelser, ja selve livet. (...) I et meget langsomt tempo og en destruktiv atmosfære drar Claude Régy oss ned i bevissthetens avgrunn der mennesker virker stivnet like mye gjennom ordet som i legemet. (...) Ensemblet - alle trofaste Claude Régy-skuespillere - deltar med overbevisning i dette rituale som skapes av skurrende lyder, taushet og selvoppgivelse. Men denne forestillingen krever et totalt engasjement av tilskueren. (...) Hvis ikke, står han i fare for å bli stående utenfor denne rituelle seremonien.
  I Agoravox skriver at Claude Régy mener det ville være uheldig å oppsummere handlingen i Mann uten hensikt om det så hadde vært mulig, for en tilsynelatende forståelse av Arne Lygres skrivemåte ville kunne forvrenge oppfatningen av en forfatter som det er bedre å oppdage i det fullstendig ubestemte, mens en annen bemerker at Claude Régy inviterer oss til et ytterst forvirrende dykk ned i en verden som stadig unnslipper en. Tror man at man har fått tak i en mening, fordufter den. Tror man at man har forstått, blir det øyeblikkelig motbevist, og man sendes tilbake til en knugende fornemmelse av at alle holdepunkter er forsvunnet."
  Og enkelte publikummere gir tydeligvis opp underveis:  Au fur et à mesure du temps qui sécoule durant les cent cinquante minutes du spectacle, certains lâchent prise en sesquivant sur la pointe des pieds crissant sur les marches des gradins -  Etter som tiden går i de 150 minuttene som forestillingen varer, glipper taket for enkelte som lister seg ut på tåspisser som knirker mot trappetrinnene, bemerker en anmelder.
  Un homme sans but som Mann uten hensikt heter på fransk, hadde premiere i rammen av Festival dAutomne (Høstfestivalen), og skal spilles på lOdéon til 10. november. Deretter skal oppsetningen turnere, og gjester blant annet både Antwerpen og Montreal.
 Med andre ord - Arne Lygre kommer til  å gjøre seg bemerket internasjonalt.