[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

Morten Borgersen og "Bergens Tidende"

Oppdatert onsdag, den 20. september, 2006.

Morten Borgersens uventede avgang, og den påfølgende ansettelsen av Bjarte Hjelmeland som ny sjef for Den Nationale Scene, har fått teaterdebatten i Bergens Tidende til å nå nye høyder.

Ifølge styreleder Dag Steinfeld skal en av avisas journalister ha påstått at hun eller han "har ansatt og avsatt flest teatersjefer ved DNS», og styrelederen tordner i vei: "Med et så feildimensjonert selvbilde må det være bittert å se at den tid for lengst er forbi dersom den noensinne har eksistert. Styret har nok søkt gode råd, men ikke fra avdankede krimjournalister og halvstuderte teatervitere og heller ikke fra folk som har behov for å plapre med slike".
Jan Landro har tydeligvis følt seg truffet, og har et kort svar i dagens avis. Se under
Saken er ennå ikke lagt død i Bergen. Tidligere medredaktør i Syn og Segn, Hilde Sandvik, som nå er kommentator i Bergens Tidende skrev tirsdag en leder der hun undret seg over at styret ikke hadde utlyst teatersjefstillingen.
  Dag Steinfeld som "ikke gidder å respondere på" andre artikler i avisen, fant lederen seriøs nok til at han altså gjorde et unntak. Etter å ha skjelt ut avisas journalister, forsvarte han styrets handlemåte.
"Hvorfor så ikke utlysing av stillingen?
Det er tre hovedgrunner til det:
1. Da Arrhed gikk og Bentein Baardson ble ansatt i 1998, skjedde dette uventet i en åremålsperiode på nøyaktig samme måte, til stor begeistring og vellykket resultat for teateret og dets publikum. Det vil nå skje igjen.
2. Ved utløp av senere åremål har alltid stillingen vært utlyst. Vi har konstatert at svært mange (ikke alle) av dem vi kunne ønske oss på søkerlisten, av flere grunner glimret med sitt fravær. De vil ofte være i en yrkesmessig situasjon som er mer behagelig enn den de vil få som teatersjef på DNS. Hvorfor da søke? Særlig kan spørsmålet stilles når deres kandidatur mer eller mindre berettiget skal kritiseres av et varierende korps av såkalte kulturjournalister. Utlysing som metode for å fremskaffe et rikt utvalg av kandidater har på mange måter utspilt sin rolle, hvilket jeg er den første til å beklage, men ei ignorere i den situasjon vi nå hadde.
3. Når styret ble enig med Borgersen i å foreta teatersjefskifte ultimo 2007, var det derfor i utgangspunktet ikke så vanskelig å kutte utlysingen. Vi ønsket en rask og kirurgisk avklaring som i minst mulig grad forstyrret den pågående virksomhet. De beste kandidatene ville sannsynligvis uansett ikke søke. Vi spolte tilbake til vår «ønskeliste» over kandidater som tidligere ikke har søkt. Øverst på vår ønskeliste sto, ja nettopp Bjarte Hjelmeland som 23. oktober i år bokstavelig talt står på toppen av sin karriere som Peer Gynt ved Ibsen-årets avslutning ved pyramidene i Egypt. Når da Hjelmeland lot seg overtale, var resultatet gitt og utlysing meningsløs. En utlysing måtte eventuelt etterfølge en offentliggjøring av Borgersens forkortede åremål. At BTs «hodejegere» gikk glipp av grafsende journalistikk i ukevis om begrunnelsen for dette, eller at de mistet muligheten til å opprettholde selvbedraget om at det er de som egentlig står for utnevnelser av teatersjefer ved DNS, får dere av hensyn til DNS ha meg unnskyldt for. "
  I dag følger Bergens Tidende opp saken, og statsseketær Randi Øverland i KKD er krystallklar: "Det er ingen tvil om at stillingen som teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen skulle ha vært utlyst. Styret ved DNS handlet feil", uttaler hun.