Siste artikler:

Karin S. Woldseth representerer Frp i kulturkomiteen sammen med  Ulf Erik Knutsen

Karin S. Woldseth representerer Frp i kulturkomiteen sammen med Ulf Erik Knutsen

Foto Scanpix/Stortinget

May-Helen Molvær Grimstad fra KrF er kulturkomiteens leder

May-Helen Molvær Grimstad fra KrF er kulturkomiteens leder

Foto Scanpix/Stortinget

Olemic Thommessen, Høyres kulturpolitiske talsmann

Olemic Thommessen, Høyres kulturpolitiske talsmann

Foto Scanpix/Stortinget

Trine Skei Grande, Venstres representant i kulturkomiteen

Trine Skei Grande, Venstres representant i kulturkomiteen

Foto Scanpix/Stortinget

Partienes alternative kulturvalg

IdaLou Larsen

Oppdatert onsdag, den 22. november, 2006.

Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt. Det er konsekvensen av en flertallsregjering. Opposisjonspartiene får ikke flertall for sine prioriteringer, men det er likevel interessant å merke seg deres valg.

Så lenge vi har flertallsregjering knytter det seg lite spenning til Stortingets budsjettbehandling.
 7. desember legger kulturkomiteen fram sin budsjettinnstilling, og 13. desember vil forslaget Trond Giske har presentert,  med stor sannsynlighet bli vedtatt uten endringer.
  Det er likevel interessant å se litt nærmere på hvordan opposisjonspartiene forholder seg til «tidenes kulturløft».
Kultur-konsensus
Ser man bort fra Fremskrittspartiet som er programforpliktet til å skjære kraftig ned på kulturbevilgningene, er opposisjonen og regjeringen i det store og hele skjønt enige om at det er viktig å prioritere kulturformål.
  Men Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har naturligvis alle sine spesielle tiltak de ønsker å tilgodese.
   Det er likevel bare ett parti som overhodet ikke foretar noen nedskjæringer i Trond Giskes budsjettforslag, og det er KrF.  I stedet øker partiet faktisk budsjettet med ytterligere 19,4 millioner.
  Både Høyre og Venstre foretar visse kutt på «rammeområde 3», men disse kuttene går ikke ut over noen kulturformål.  De rammer  pressestøtten som Høyre nærmest halverer ved å kutte den med 157 millioner.
  Venstre går mer moderat til verks, og sparer 48 millioner ved å innføre et «tak» i pressestøtten på 30 millioner per avis. Dette vil ifølge partiet få størst betydning for Dagsavisen  og Bergensavisen, og bare i mindre grad ramme Vårt Land.
 Begge partiene bruker pengene de sparer ved å å redusere pressestøtten, til å øke bevilgningene til rene kulturformål «utover regjeringens forslag», og begge partiene bruker omtrent like mange kroner på denne satsingen - Høyre 50 millioner og Venstre 44,9 millioner.
Prioriterte områder
Trond Giske er blitt kritisert fordi han ikke har lagt nok vekt på det flerkulturelle. Dette ønsker opposisjonen å rette opp.
 Venstre og Høyre gir 1 million til Utrop, Norges første flerkulturelle avis, mens KrF nøyer seg med 200.000 kroner. Venstre har øremerket 6 millioner til flerkulturelle insitusjoner, mens Høyre legger på 500.000 kronet til henholdsvis Center for afrikansk kulturformidling, Du store verden, Stiftelsen Mela og Nordic Black Theatre.
  Norsk folkemusikk er også et prioritert område for de to partiene: Venstre øker budsjettet med 5 millioner, hvorav 3 er øremerket Riksscenen for folkemusikk. Dette tiltaket får en halv million av Høyre som til gjengjeld foreslår egen post for Landslaget for Spelemenn, pluss en budsjettøkning fra 1,8 millioner til 4 millioner, og styrker Ole Bull Akademiet med en halv million kroner. KrF velger å bevilge en halv million til Rådet for folkemusikk og folkedans.
  Frivillighet er et tredje område der opposisjonspartiene er enige om at det må økninger til. Men hvilken del av det frivillige kulturlivet de ønsker å oppjustere, avhenger av deres politiske preferanser: KrF bevilger 7,9 millioner til «frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå», mens Venstre setter av en halv million til amatørteaterformål. Høyre gir 2,3 millioner til frivillighet generelt. Frp går enda lenger, og oppretter en «tilskuddsordning for frivillig virksomhet» på 30 millioner.
  Museumspolitikken, helt spesielt ABM-utvikling, prioriteres av Venstre som gir 11 millioner til sektoren. KrF nøyer seg med 5 millioner til «det statlige museumsnettverket», mens Høyre venter til Stortinget har vedtatt Trond Giskes budsjettforslag. Da vil jo pressestøtten bli opprettholdt uavkortet, og Olemic Thommessen vil ha 100 ekstra millioner til diposisjon. Av disse regner han med å øremerke «et par titallsmillioner» til museene.
Kontroversielle områder
På ett punkt er Høyre og Venstre klart uenige med Trond Giske: Regjeringen vil ikke vdereføre støtten til Nordnorsk kulturråd fordi de tre fylkeskommunene, Nordland, Troms og Finnmark, ikke lenger ønsker å bevilge penger til Rådet. Høyres Olemic Thommessen forklarer at det vil koste cirka 2 millioner å få bevilgningen opp på fjorårets nivå.
  - I tillegg gir vi dem ytterligere en million til, i samarbeid med Barentssekretariatet, å utvikle prosjekter med Russland.
 Venstre har satt av en million til Rådet.
  Høyre er dessuten opptatt av å gjenopprette tilskuddet til lokale konsertinitiativer. Trond Giske omdisponerte som kjente disse 6,2 millionene, og ga 5,4 millioner til Rikskonsertene og 1 million til koraktiviteter i regi av Norges Korforbund. Denne omfordelingen er blitt møtt med meget skarpe protester.
  - Vi tar 5,4 millioner fra Rikskonsertene, og bevilger 1 million i friske midler, slik at Korforbundet får beholde sin million, sier Olemic Thommessen.
 Men heller ikke Høyre ønsker at Norsk kulturråd fortsatt skal ha ansvar for ordningen.  
  -  Vi flytter den fra Norsk kulturråd til de organisasjonene som forvalter Frifond-ordningen, Norsk musikkråd, Norsk rockeforbund, Landslaget for Spelemenn og Norsk Jazzforum, sier han.
 Nordnorsk kulturråd og lokale konsertinitiativ  er de kanskje mest kontroversielle på Giskes budsjett, og her kan det tenkes at også komiteens representanter fra Ap, SV og Sp vil ha lyst til å følge opposisjonens prioriteringer.
 Hva som blir utfallet, kan bli spennende.
Mange gode formål
For øvrig har de tre opposisjonspartiene gitt ekstrabevilgninger til en rekke gode formål. Både Venstre og Høyre ønsker en bedre videreføring av Ibsen-året, og Venstre setter av 8 millioner til formålet, mens Høyre legger inn 2 millioner til Ibsens Skrifter, en halv million til Ibsenhuset i Grimstad og en halv million til Teater Ibsen i Skien.
  Rogaland Teaters Barne- og ungdomsteater ble meget skuffet over at Trond Giske ikke hadde fulgt opp deres budsjettsøknad, men får trøste seg med å bli tilgodesett både av Høyre (1,5 millioner) og av Venstre (1 million). Større glede har imidlertid teatret av at Stavanger kommune har bevilget 1,4 millioner til  Barne- og ungdomsteatret.
  Venstre bevilger 2 millioner til en interessant tilskuddsordning for små distriktsbokhandler, mens Høyre vil utvide innkjøpsordningen for skjønn- og faglitteratur med 1 million til innkjøp av bøker læresteder i utlandet som underviser i norsk, og satse 1 million på en ny innkjøpsordning for lesesvake. Utover dette har alle de tre partiene spesielle påplussingner som tilsvarer deres politiske profil.
Kultur og næring
Selv om Høyre altså ønsker å bruke 50 millioner på å styrke en rekke kulturformål, er partiet også opptatt av å «legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring».
  Modell her er det engelske Arts and Business, og Olemic Thommessen mener at det norske Forum for kultur og næringsliv kan være et godt utgangspunkt for utviklingen av en tilsvarende norsk organisasjon.
 Trond Giske er for øvrig også interessert i Forum for kultur og næringsliv, for han økte tilskuddet deres med 0,75 millioner. Men påplussingen fra Olemic Thommessen er på hele 2 millioner.
Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet har tonet ned sin kunst- og kulturfiendtlighet betraktelig i årenes løp. Det er lenge siden partiet sløyfet hele kulturbudsjettet, omtrent bare med unntak av skoleskipene og Døvebiblioteket, for så, etter at finanskomiteen hadde tvunget partiet til å forholde seg til et normalt kulturbudsjett, å bevilge så å si alle milliardene til frivillige organisasjoner.
  De eneste postene som Frp nå fjerner helt fra budsjettet er Norges forskningsråd, Stavanger som europeisk kulturby, stipend basert på gjennomført kunstutdanning, Noregs Mållag, Det Norske Samlaget, kompensasjon for portoutgifter og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.
  For øvrig nøyer partiet seg med drastiske kutt i samtlige budsjettposter. Norsk kulturfond mister 50 millioner, tiltak under Norsk kulturråd 60 milloner, Riksteatret 10 millioner, og de øvrige teatrene 75 millioner.
 Spesielt ille går kuttene ut over de ulike kapitlenes «ymse»post, de beskjæres alle med mellom 35 og 45 prosent. Dette er ganske deprimerende når man tenker på at det nettopp her skjuler seg en rekke mindre beløp som til sammen virkelig bidrar til å sikre Norge et variert, rikt og blomstrende kulturliv.