[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

Tove Bratten

Tove Bratten

Tve Bratten vil følge nøye med i utviklingen på det frie scenekunstfeltet, også etter at kulturminister Trond Giske har opprettet en egen ordning for etablerte grupper. (Foto Bjørn Moe)

Kulturdepartementet og scenekunsten

IdaLou Larsen

Oppdatert fredag, den 6. oktober, 2006.

Selv om Trond Giske mener at musikken er årets vinner i budsjettsammenheng, har han også lagt vekt på scenekunsten.

- I den utstrekning man kan si at det er én vinner i dette budsjettet, og det kan man egentlig ikke for alle er jo vinnere, men i den utstrekning man likevel gjør det,  må musikken sies å være årets budsjettvinner, sa Trond Giske.
 Institusjonsteatrene
Men faktisk kommer heller ikke teatrene så dårlig ut: Alle regionteatrene, det vil si alle teatre bortsett fra Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene får en påplussing. Til sammen utgjør den 17,5 millioner. I denne summen inngår en pris-og lønnskompensasjon på 3,8 prosent for samtlige, og dermed ser det ut til at de fleste regionteatrene har fått en reell budsjettøkning på cirka 500.00 kroner.
  Enkelte har fått noe mer. Både Hålogaland Teater og Nordland Teater får litt ekstra fordi de har flyttet inn i nye teaterhus, Agder Teater får en million kroner øremerket utescenen i Fjæreheia, mens Haugesund Teater visstnok får midler til nye øvingslokaler.
   Det er interessant at de gamle landsdelsscenene Trøndelag Teater og Rogaland Teater får akkurat samme økning som de mindre regionteatrene. Poenget ser altså her ut til å være at man ønsker å gi bedre rammevilkår til de teatrene som er spleiselag-finansiert.
 Trond Giske la da også vekt på at både fylke og vertskommune må følge opp, og øke sin prosentvise andel av finansieringen.
  Men de teatrene som får hele sitt tilskudd fra staten, får  ingen økning utover lønns-og priskompensasjonen. Rett skal være rett: Nationaltheatret, Den Nationale Scene og Det Norske Teatret har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings- og vedlikeholdsoppgaver i teknisk utstyr og teaterbygg (KKDs budsjett, s. 52).
  Derfor får Nationaltheatret og Det Norske Teatret 2,6 millioner hver til dette formålet, mens Den Nationale Scene får 1,8 millioner. Pengene kommer sikkert vel med. Men de kan jo ikke brukes til å lage teater.
Riksteatret
Man kan ane Sps og Åslaug Hagas innflytelse i påplussingen til regionteatrene. Men hun kan nok ikke ta ansvaret for at Riksteatrets budsjett får en påplussing på 4,8 millioner.
  Riksteatret er kanskje blitt mer populært utover landet i den senere tid, men det er ikke så lenge fremtredende fylkespolitikere foreslo teatret nedlagt.
  Nå er imidlertid påplussingen på 4,8 millioner ikke fullt så gedigen som den kan se ut til. Det står riktignok i budsjettet at av disse midlene er 1,5 millioner øremerket utvikling av Riksteatrets samarbeid med andre teatre og frie grupper. Men dersom man trekker priskompensasjonen på 3,8% fra de 4,8 millionene, oppdager man at det gjenstår akkurat 1,5 millioner.
  Med andre ord: Riksteatret får en påplussing som er tre ganger så stor som regionteatrenes, men teatret kan ikke fritt disponere midlene: De skal brukes til samarbeid med andre teatre og frie grupper.
Scenekunstbruket
Likevel er denne påplussingen på en 1,5 million ganske voldsom når man sammenligner den med påplussingen til Scenekunstbruket som nettopp har som oppgave å sørge for at de frie gruppenes forestillinger blir tilgjengelige over hele landet. Scenekunstbrukets budsjett økes ikke med mer enn 300.000 kroner.
 - Denne summen betyr at vi får en liten økning i aktiviteten i eksisterende nettverk. Men det blir vanskelig, for ikke å si umulig, å få inn nye fylkeskommuner som står på vent, sier leder for Danse- og teatersentrum, Tove Bratten. - Økningen gir det frie feltets hovedformidler lite rom for videreutvikling og programutvikling, f.eks innen Den kulturelle skolesekken, som nå også er varslet utvidet til å gjelde videregående skoler.
  Det er kanskje ufint å antyde at Riksteatret ledes av Trond Giskes tidligere regjeringskollega Ellen Horn?
De frie gruppene
Noe av det mest gledelige ved årets budsjett hva scenekunsten angår, er at Trond Giske har laget en egen ordning for etablerte sceniske grupper innen både teater og dans.
  Et heldig grep er det også at den nye ordningen er plassert på post 74, som Kulturrådet forvalter for Kulturdepartementet. Den inngår ikke i Kulturfondet, og Kulturdepartementet har derfor en viss styringsrett over den. Slik de også viser ved å presisere at det er ein føresetnad at jo Strømgren Kompani får tilskot frå ordninga.
  I 2007 skal den være på 6 millioner kroner. Det skulle bety at den vil rekke til å finansiere tre, kanskje fire etablerte grupper på høyt kunstnerisk nivå.
  Dagens tilskudd til de frie gruppene er på cirka 29 millioner som bevilges av Kulturfondet, og dermed fordeles av Kulturrådet. Det er ikke øremerket noen økning av denne potten på Kulturfondets budsjett. Men ved at flere etablerte grupper forsvinner over til den nye ordningen, vil det naturligvis bli mer penger til andre prosjekter.
  Men selv med 35 millioner til de frie gruppene, vil det fremdeles være et enormt gap mellom bevilgningene til teater- og operaformål på over 1 milliard, og kanskje vel 40 millioner totalt til de frie gruppene.
 Forvirrende
Men samtidig som Trond Giske etablerer en egen ordning for de etablerte frie gruppene, går han inn og plasserer en annen etablert fri gruppe på teaterkapitlets post 78.
  Det er Stella Polaris som kommer inn på budsjettet med en halv million. Fra før av er Dansekompaniet Stellaris inne med 1,859 millioner på posten "dans" i Teater- og operakapitlet, det Trondheimsbaserte Teater Cirka er også tidligere kommet inne på statsbudsjettet 78 post med 561.000 kroner, mens Grenland Friteater får 3,192 millioner over 74-posten.
  - Regjeringen understreker at tiltak som får fast støtte over statsbudsjettet i hovedsak ikke kan søke Norsk kulturråd om prosjektmidler, sier Tove Bratten. - Jeg tror nok at flere av de som har fått fast plass på budsjettets ulike poster, likevel vil være avhengig av også i fremtiden å måtte søke Kulturrådet. Vi vil derfor følge oppmerksomt med på hva man kommer til å legge i begrepet  i hovedsak.
Kulturrådet
Mange har vært spente på hvilken utvikling Trond Giske har planlagt for Norsk kulturråd. I dette budsjettet både fratar han dem visse oppgaver, og tillegger dem nye. Både forvaltningsoppgaver som hører hjemme i et direktorat, men også en del oppgaver som er typiske for et selvstendig kulturråd.
  Han varsler også en grundig gjennomgang både av Kulturrådets virksomhet og av Kulturrådets forvaltningspost, post 74. De ulike tiltakene i denne posten er for øvrig alle som én blitt gjenstand for evaluering fra Kulturrådets side, og man bør kunne anta en evaluering av selve posten også vil ta hensyn til resultatene av disse enkelt-evalueringene.
  På direkte spørsmål på dagens pressekonferanse understreket Trond Giske at han ønsker å beholde Kulturrådet som et uavhengig, fritt kunstfaglig organ.
 I budsjettet skriver han at følgende prinsipper også i fremtiden bør være viktige for kulturrådets virksomhet:
- armlengdes avstand
Men også
- desentralisering
- spredning av beslutninger og kunstfaglig skjønnsutøvelse
- ansvarliggjøring av institusjonene
- reduksjon av administrasjon for å kanalisere mer penger til kunstnerisk virksomhet.
 De siste fire punktene er nye. Det skal bli svært interessant å følge med Kulturdepartementets planlagte vurdering.