[an error occurred while processing this directive]

Siste artikler:

01 Kaster, Jesper og Jonatan (Håkon Ramstad, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise)

01 Kaster, Jesper og Jonatan (Håkon Ramstad, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise)

Foto L-P. Lorentz

02 Kasper (Håkon Ramstad) ender med å fri til tante Sofie (Gisken Armand) som i ren fryd  løsner sitt stramt oppsatte hår.

02 Kasper (Håkon Ramstad) ender med å fri til tante Sofie (Gisken Armand) som i ren fryd løsner sitt stramt oppsatte hår.

Foto L-P. Lorentz

03 Christian Gregers Strøm er en fantastiske barberer Syversen

03 Christian Gregers Strøm er en fantastiske barberer Syversen

Foto L-P. Lorentz

04 Det skal mer enn en løve til for å skremme tante Sofie (Gisken Armand)

04 Det skal mer enn en løve til for å skremme tante Sofie (Gisken Armand)

Foto L-P-Lorentz

05 Fru politimester Bastian (Liv Bernhoft Osa) er like gall og vill som sist. Her med sin mann spilt av Per Egil Aske

05 Fru politimester Bastian (Liv Bernhoft Osa) er like gall og vill som sist. Her med sin mann spilt av Per Egil Aske

Foto J-P. Lorentz

06 Forelskede ungdommer: Henriette Steenstrup (Kamomilla) og Espen Reboli Bjerke (Tommy)

06 Forelskede ungdommer: Henriette Steenstrup (Kamomilla) og Espen Reboli Bjerke (Tommy)

Foto J-P. Lorentz

Frekk og fornøyelig "Folk og røvere"

IdaLou Larsen

Oppdatert tirsdag, den 31. oktober, 2006.

Mads Ousdal har laget en frekk og fornøyelig versjon av Folk og røvere. Han er sterkt inspirert av Alexander Mørk-Eidems minneverdige oppsetning fra 2001 Men han har også gått videre.

Vi var mange som ble forbauset da Nationaltheatret i høst kunngjorde at årets store barneforestilling igjen skulle bli en klassiker, nemlig Folk og røvere i Kardemomme by: Teatersjef Eirik Stubø hadde jo tidligere fortalt at teatret i år skulle spille et splitter nytt stykke barnedramatikk.
 Nå viser det seg at han har sine ord i behold. I begynnelsen av desember har Torshovteatret premiere på den «musikalske familieforestillingen» Røde hunder av Trond Brænne som på Det Norske Teatret for en del år siden gledet mange barn med sitt Bamsen er borte. Vi venter i spenning.
I mellomtiden får vi more oss med innbyggerne i Kardemomme by. Mads Ousdal, som regidebuterer med denne oppsetningen, har signert en sprelsk, leken og riktig fornøyelig, om ikke så veldig original,  utgave av den sosialdemokratiske idyllen i Kardemomme. Sist, i 2001, var det Alexander Mørk-Eidem som hadde regien, og den gangen var Mads Ousdal røveren Jesper.
  Det er derfor kanskje ikke så rart at han har videreført den nye stemningen Mørk-Eidem hadde tilført klassikeren. Begge gangene har dessuten Bjørn Egner vært med som konsulent.
 Når jeg i dag ser på min anmeldelse av oppsetningen fra 2001, slår det meg at det meste som står der kunne jeg like gjerne ha skrevet om lørdagens premiere. Denne gangen som sist åpnet det hele med at barberer Sørensen  «uventet dukket opp på scenen og suverent overtok orkesterledelsen med hopp og sprett og spring». Men nytt av året, innbiller jeg meg, er barberer Sørensens bravurnummer når han som en gjenoppstått Elvis gjør barberingsscenen i fengslet om til et absurd og halsbrekkende revynummer.
 I år som i 2001 er politimester Bastian «glimrende spilt av Per Egil Aske», og han sier alle de kjente Egner-replikkene. Men allerede for fem år siden «kunne jeg ikke huske at den snille og hjertegode politimesteren var så dum».
  Mads Ousdal har også videreført den romantiske dimensjonen som Mørk-Eidem var den første som la inn i fortellingen: Dristigst er utvilsomt scenen der fru politimester Bastian (Liv Bernhoft Osa - også for fem år siden!) synger om sin ektemanns fortreffeligheter. Så mye herlig kvinnelighet fascinerer de tre røverne - hittil har de vært uskikkelig og rampete smågutter, nå kaster puberteten seg over dem som en storm. De trekkes mot henne som mot en magnet, hun tenner på leken, og det hele ender med en dans så ildfull og fyrig at når den stakkars politimannen kommer med varmt vann, såpe og håndklær, blir han satt helt ut av spill, kanskje til og med litt sjalu. Heldigvis har den elleville fruen taket på sin husbond, og han er snart like blid igjen. I det hele tatt har erotikken fått en ny plass i Kardemomme».
  Også i 2001 hadde bakeren skiftet kjønn. Den gangen var det Gøril Mauseth, i år er det Frøydis Armand som kaster sine lystne øyne på Jonatan, og det er en herlig blussende nyforelsket bakerinne som utstyrer «sin » røver med en ekstra pose pepperkaker etter at han er arrestert.
  Den gangen var det Marit Andreassen, i år er det Gisken Armand som er tante Sofie, men begges tante Sofie har det til felles at hun «nok lenge har drømt om å bli bortført av en flott mørkhåret røver», og naturlig nok faller hodestups for Kasper. I Håkon Ramstads skikkelse er han fremdeles litt tregere, og gjengjelder ikke hennes følelser før  han er blitt utnevnt til byens nye brannmester.
  Men der Mørk-Eidem lot den stakkars Jesper være den eneste som ikke fant kjærligheten, har Mads Ousdal vist større barmhjertighet: Sannelig dukker det ikke opp en vakker ung kvinne som hittil ikke har deltatt i handlingen, og dermed har Jesper, som en stund så ut til å være den eneste av de tre røverne som ikke skulle integreres i Kardemomme-samfunnet, ikke bare blitt byens sirkusdirektør, men også fått en hengiven kjæreste på kjøpet.
  Det ser med andre ord ut til at Alexander Mørk-Eidems minneverdige oppsetning av 2001 har satt spor etter seg, og Mads Ousdal skal ha all ære av at han også har gått videre i sin forgjengers fotspor. Han har for eksempel lagt større vekt på Kardemomme-festen som her byr på en rekke morsomme innfall og påfunn - en diger fargesprakende papegøye som til og med kan fly, iallfall helt til den kommer inn i buret i tårnet til Tobias, og en elegant koreografert syngende kamel.
   Min medbrakte kritiker Ida var fire i 2001, og dermed i den helt riktige aldersgruppen for Kardemomme. Nå er hun blitt ni, og det var tydelig på hennes spontane reaksjon at det tar veldig lang tid før Thorbjørn Egner får fart i handlingen. Kanskje nettopp fordi Mads Ousdal har utbrodert Kardemomme-festen noe, kommer ikke røverne på banen før etter en drøy halvtime. Men da først rettet Ida seg opp i stolen og begynte virkelig å følge betatt med i det som skjedde på scenen.
  Og røverne innfridde forventningene: Håkon Ramstad som Kasper, Thorbjørn Harr som Jesper, og sist men ikke minst Jan Gunnar Røise som den alltid sultne Jonatan, var akkurat slik de skal være: Morsomme  kranglefanter, arbeidssky og barnslige,  men først og fremst veldig sjarmerende.
  Allerede Mørk-Eidem gjorde sin Kamomilla  (Marianne Saastad Ottesen) langt mer opprørsk og rampete enn hun tidligere var blitt framstilt. Men både hun og Tommy var likevel barn. Her går Mads Ousdal er skritt videre, og mer enn antyder at Kamomilla (Henriette Steenstrup) og Tommy (Espen Reboli Bjerke) er svermeriske ungdommer som er på god vei til å bli svært så forelsket i hverandre. Det hadde Ida sans for, og scenene mellom dem var nok de som moret henne mest før røverne, og da spesielt Jonatan, sjarmerte henne i senk.
   Kort sagt, en ny Folk og røvere-tradisjon  ser ut til å ha oppstått, og Nationaltheatrets suverene meget dyktige ensemble, for anledningen med hell supplert med Christian Gregers Strøm som barberer, Anders Dahlberg som trikkefører, og Håkon Ramstad som Kasper, gjøgler med stor dyktighet og finstemt sjarm. Faktisk med så stor innlevelse at jeg et par ganger opplevde å bli grepet av en primitiv fryd over teatrets magiske evne til å henrive og begeistre.
  Per Chr. Revholt fikk de kjente sangene til å svinge lystig, og hadde med nennsom hånd oppdatert rytmene. Likevel var det forbausende få barn som fulgte hans oppfordring om å synge med. Langt færre i 2001, og bak i salen var det flere tilløp til uro blant de yngste publikummerne.
  Kan det tenkes at de mange ledsagende voksne som her fikk møte en aktualisert versjon av egen barndomsopplevelse, og et øyeblikk selv kunne bli som barn igjen, var enda mer begeistret enn barna de hadde med seg?

Nationaltheatret
Folk og røvere i Kardemomme by
Av Thorbjørn Egner
Regi: Mads Ousdal
Scenografi: Thorbjørn Egner
Musikalsk ledelse: Per-Chr. Revholt
Med: Håkon Ramstad, Thorbjørn Harr, Jan Gunnar Røise, Per Egil Aske, Liv Bernhoft Osa, Lars Wikdahl, Gisken Armand, Anders Dahlberg, Christian Gregers Strøm, Frøydis Armand, Rolf Arly Lund, Henriette Steenstrup, Espen Reboli Bjerke